<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Nei, renten er ikke unormalt høy

I perioden fra 1991 til i dag har styringsrenten i Norge variert mellom null og 11 prosent. Dagens rente på 4,5 prosent er ikke spesielt høy, skriver forvalter Ole-Andreas Grendstadbakk i Holberg.

Publisert 4. mars 2024 kl. 09.12
Oppdatert 5. mars 2024 klokken 13.19
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 478 ord
BOMMER: Norges Bank har laget prognoser for utviklingen i styringsrentene siden 2005, og konklusjonen er at de bommer langt mer enn de treffer. Foto: Eivind Yggeseth

Gjestekommentar: Forvalter Ole-Andreas Grendstadbakk i Holberg 

Det er sjelden vi uttrykker noe syn på dagens rentenivå, eller forventninger fremover, i Holberg. Investeringsfilosofien vår er tuftet på at vi mener det er vanskelig å skape meravkastning basert på renteveddemål. Vi er skeptiske til prognostisering og har derfor ikke et eget rentesyn. Hvis noen spør, svarer vi rett og slett; «Vet ikke». Et kjedelig, men ærlig svar. 

Norges Bank har laget prognoser for utviklingen i styringsrentene, såkalte rentebaner, siden 2005. Konklusjonen er at de bommer langt mer enn de treffer. Jeg er ikke noe bedre på prognostisering enn Norges Bank (som presumptivt bør vite best og som til slutt faktisk fastsetter renten). Men det stopper meg ikke å reflektere over de mange utsagnene i media om at dagens rentenivå er høyt. Man kan nesten få inntrykk av at det ikke er normalt.

Ja, for er egentlig rentene høye nå? Mitt svar på dette er nei. Ja, de er høyere enn hva vi har vært vitne til siden finanskrisen i 2008, men de er ikke høye hverken i absolutte termer eller relativt til historien. Jeg vil heller argumentere for at de er normale, eller kanskje til og med på den lave enden.

Grafen viser styringsrenten til den amerikanske sentralbanken fra 1970 og til i dag. I perioden 1970–1990 varierte renten mellom 4 prosent og 20 prosent. Gitt dette intervallet, virker ikke 5 prosent høyt. Mellom 1990 og 2000 varierte intervallet mellom 3 prosent og 8 prosent. Medianen i denne tidsperioden er 5,5 prosent. Som er identisk med den øvre delen av intervallet for den amerikanske styringsrenten i dag (intervallet p.t. er 5,25–5,50 prosent). Det er først i det siste vi har opplevd (ultra)lave renter, spesielt etter 2008 hvor den amerikanske sentralbanken kuttet renten ned til null for å motvirke effektene av finanskrisen.

For norsk styringsrente har vi ikke like lang historikk, men i perioden 1991 og til i dag har styringsrenten variert mellom null og 11 prosent. I lys av dette er ikke dagens styringsrente i Norge på 4,5 prosent særlig høy.

ARTIKKELFORFATTER: Forvalter Ole-Andreas Grendstadbakk i Holberg. Foto: Holbergfondene

Det er helt vanlig (og kanskje også en svakhet) for oss mennesker at vi antar at det vi selv har opplevd så langt i livet er «normalen», og at fremtiden vil inneholde mer av det samme. Og vi legger gjerne mer vekt på det vi har opplevd nylig enn det vi gjorde for lenge siden. Vi har en tendens til å fremskrive siste tids trend. 

Av akkurat denne grunnen, vil mennesker som er blitt vant med lave renter, tenke at rentene alltid vil være lave og ikke minst basere sine avgjørelser på denne antagelsen. Kanskje er det derfor det er så mye snakk om denne «rentetoppen», fordi alle tror (og kanskje aller mest håper) at vi skal tilbake til «normalen», altså de (ultra)lave rentene vi har hatt de siste to tiårene. Akkurat det kan være en dyrekjøpt erfaring.