<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

ESG: et kompass uten retning?

I løpet av det siste tiåret har bærekraftige investeringer, særlig gjennom såkalte ESG-fond, opplevd en formidabel vekst. Ifølge Morningstar har nærmere 3.000 milliarder dollar blitt plassert i ESG-fond globalt, hvorav hele 2.500 milliarder i Europa alene. Men i 2023 har veksten bremset opp, og i fjerde kvartal var den for første gang negativ.

Publisert 16. apr. 2024 kl. 17.14
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 665 ord
Misforstått: Artikkelforfatteren skriver at en rekke selskaper, blant annet Signify (tidligere kjent som Philips Lighting) får misvisende ESG-scores Foto: Signify

Gjestekommentar: Ole André Hagen, forvalter av FIRST Impact i FIRST Fondene

Samtidig har ESG-tilnærmingen møtt økende kritikk og skepsis. I USA har konservative politikere anklaget ESG-fond for å prioritere “woke capitalism” fremfor avkastning til investorene. Og fersk forskning har avdekket alvorlige svakheter og selvmotsigelser ved måten ESG praktiseres på i dag.

Ole Andre Hagen, forvalter av FIRST Impact i FIRST Fondene Foto: FIRST Fondene

ESG står for Environmental, Social og Governance, og er ment å identifisere selskaper som forvalter miljøet, ivaretar samfunnsansvar og har god selskapsstyring. I utgangspunktet er dette prisverdig. Det er positivt at selskaper forsøker å redusere utslipp, bedre arbeidsforhold og følge etiske retningslinjer og dermed bli en bedre utgave av seg selv. Men er ESG egnet som et investeringsverktøy?

En lang liste utfordringer

Problemet er at ESG-rangeringer i stor grad er basert på selskapenes egne, selvrapporterte data. Det gir rom for betydelig grønnvasking ved at selskaper kan fremstå mer bærekraftige enn de egentlig er. En oppsiktsvekkende studie av Bams og van der Kroft (2024) fant at selskapers ESG-rangeringer er sterkt påvirket av selskapenes bærekraftige aspirasjoner, men at disse aspirasjonene var negativt korrelert med deres virkelige resultater opptil 15 år senere. Det er lett for Equinor å love at de skal bli “net zero innen 2050”, men er det realistisk at de vil oppnå dette?

ESG-analyser gir også ofte merkelige utslag. Det nederlandske belysningsselskapet Signify, som lager energieffektive LED-pærer, rapporterer paradoksalt nok høyere klimagassutslipp enn oljegiganten Equinor. Årsaken er at Signify regner inn strømforbruket til alle sine solgte lyspærer gjennom hele levetiden. Hadde de brukt kortlevde glødepærer, ville faktisk rapporterte utslipp vært lavere, selv om reelle utslipp ville vært mye høyere.

Tilsvarende vil en enkel screening basert på scope 1- og 2-utslipp kunne ekskludere elbilprodusenter som Tesla, og i stedet inkludere produsenter av bensin- og dieselbiler. Årsaken er at produksjon av elbiler har omtrent 50 prosent høyere CO2-utslipp enn produksjon av fossilbiler, selv om elbiler gir langt lavere utslipp gjennom livsløpet. Dette viser svakheten ved rent kvantitative ESG-modeller uten grundigere selskapsanalyser, en utfordring som er særlig stor for ESG-indeksfond, der bærekraftige selskaper risikerer å bli feilaktig ekskludert på grunn av metodevalg.

Et annet problem er den store uenigheten blant ESG-analytikere. En studie fra Harvard (Christensen, Serafeim, Sikochi, 2021) viste at mer ESG-rapportering og informasjon faktisk førte til større uenighet i vurderingene, stikk i strid med erfaringer fra finansiell rapportering. Mer informasjon gjorde altså analytikerne mer forvirret!

Det er heller ikke gitt at selskaper med høy ESG-rating faktisk driver mer ansvarlig. Raghunandan og Rajgopal (2022) fant at amerikanske selskaper i ESG-fond fra 2010 til 2018 brøt arbeidsregler og miljøstandarder oftere enn selskapene i porteføljene til ikke-ESG-fondene i de samme finansinstitusjonene, til tross for bedre ESG-score. De konkluderte med at ESG-ratinger var mer drevet av mengden rapportering enn selskapenes reelle adferd.

Mulige løsninger

Hvordan kan investorer bidra til en mer bærekraftig utvikling på en mer målrettet og effektiv måte? En mulig tilnærming er i stedet å søke etter selskaper som tilbyr produkter og tjenester som er i samsvar med FNs bærekraftmål. Dette er selve essensen i investeringsfilosofien til FIRST Impact: finne underprisede løsningsselskaper! Grunntanken er at selskaper som bidrar til en mer bærekraftig verden gjennom nyskapende løsninger, også er de som har de beste forutsetningene for fremtidig vekst og lønnsomhet.

For FIRST Impact er ESG-analyser en av mange komponenter i arbeidet med å vurdere selskaper, der hovedfokuset er selskapets netto påvirkning på samfunnet. Vi er oppmerksomme på flere av begrensningene forbundet med ESG, og vi etterstreber å unngå en ureflektert anvendelse av overforenklede kriterier og terskelverdier. Eksempelvis eier FIRST Impact Signify (som nevnt over) til tross for selskapets svært høye Scope 3-utslipp, ettersom vi har en klar overbevisning om at overgangen til LED-lyskilder representerer et av mange avgjørende steg på veien mot en mer bærekraftig verden.