Banksjefenes private lånefest

Ny hytte på fjellet, en båt som skal ligge fortøyd ved landstedet eller kanskje en staselig veteranbil i oppkjørselen? Eller hva med å ta ett steg oppover i boligmarkedet?

Banksjefer er som folk flest. De er forbrukere og vil realisere nye drømmer. I tillegg har de god tilgang på rabatterte lån.

Og de som sitter i øverste etasje av våre ledende finansinstitusjoner ser ingen grunn til å gå med bøyd nakke inn i fremtiden. Med god lønn og trygg jobb er det bare å gi gass. Glem budskapet fra bekymrede forbrukerøkonomer et par etasjer ned.

90 ledere i 13 banker, konsernsjefer og konserndirektører, har lånt til sammen 580 millioner kroner av sin egen bank, viser en oversikt Finansavisens har laget. Og banksjefer strammer ikke inn livremmen. Gjeldsveksten var på hele 15 prosent fra 2022 til 2023.

GIRER OPP: I DNB låner lederne stadig mer penger av egen bank. Her er konsernsjefen selv, Kjerstin Braathen. Foto: Eivind Yggeseth

Saftig lånevekst

Banktoppenes lånevekst er fem ganger så høy som til folk flest. Ifølge kredittindikatoren K2 fra SSB var låneveksten for norske husholdninger 3,3 prosent i samme periode. «Publikums gjeld» økte denne med 3,5 prosent i perioden. Publikum omfatter kommuneforvaltningen, ikke-finansielle foretak og husholdninger.

OBOS-banken er den eneste vi har funnet som redegjør for personallån i sin årsrapport. Her kan banken opplyse at ansatte får lån til kjøp av bolig eller til refinansiering av boliglån i annen bank, med pant i boligen. Personallån ytes med inntil 75 prosent av verdigrunnlaget i boligen. Det stilles ordinære krav til kredittvurdering og sikkerhetsstillelse, får vi vite. De som jobber i OBOS-banken får en gunstig rente som til enhver tid fastsettes av arbeidsgiver.

BANKSJEFEN: Richard Heiberg i Sparebanken 1 Østlandet på NHO-konferansen tidligere i år. Foto: Iván Kverme

DNB girer opp

DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl er stadig vekk ute og snakker om gjeld i mediene. Til tross for at boliglån er storbankens melkeku, er det visstnok smart å betale ned gjelden man har.

Om Sandmæl tar heisen opp i 13. etasje hos DNB i Bjørvika finner hun en gjeng dyktige ledere som ikke har som prioritet å betale ned på boliglånene sine.

Ved inngangen til 2023 var utlånene til konsernledelsen og styret i DNB 141 millioner kroner. Ved inngangen til 2024 hadde den økt til 158 millioner kroner, en økning på 10,7 prosent.

Kommunikasjonssjef Øystein Kløvstad Langberg i DNB forsikrer at det er grundige prosedyrer når DNB skal gi lån til sine egne. Det er ikke bare å labbe inn på nabokontoret og be om penger. Banken har like lånevilkår for alle ansatte, også konsernledelsen. Disse reguleres av finansforetaksloven.

– Alle store lån til ansatte skal godkjennes av konsernrevisjonen. Dette er en sikkerhetsventil som sikrer at ingen ansatte får låne mer enn det lover og forskrifter tillater. Konsernrevisoren er uavhengig, og ansettes og avsettes av styret direkte, skriver Kløvstad Langberg.

– Hva slags rentebetingelser har disse lånene i dag?

– DNB har like lånevilkår for alle ansatte. Ansatte får en rabatt på 20 prosent på beste ordinære kunderente på boliglån med flytende rente, med en maksgrense på 0,7 prosentpoeng rabatt. Ansatterenten gjelder for lån inntil 6 millioner kroner, og fordelen med rabatt på boliglån er skattepliktig. Utover dette gjelder ordinær kunderente også for ansatte.

– Hva skjer ved plutselig avgang? Må lånet gjøres opp på dagen?

– Når ansatte slutter, blir renten økt til markedsnivå med to måneders varslingsfrist som vi plikter i henhold til Finansavtaleloven. Det er ingen krav til innfrielse av lånet som følge av oppsigelsen.

Følger med

Finanstilsynet vil ikke si noe konkret om lån til konsernledelsen.

– Særlige regler for kreditt til ansatte og tillitsvalgte i finansforetak følger av finansforetaksloven § 9-9. Kravene til forsvarlige kredittvurderinger gjelder for øvrig generelt, skriver Jo Singstad ved kommunikasjonsstaben i Finanstilsynet til Finansavisen.

– Er det et område dere følger med på?

– Tilsyn med at finansforetakene etterlever reglene i finansforetaksloven inngår i den alminnelige tilsynsmessige oppfølgingen av finansforetak, herunder ovennevnte lovbestemmelse, kommenterer Singstad.

Storebrandtopper girer ned

Konsernledelsen i Storebrand går motstrøms og hadde mindre lån i egen bank ved årsskiftet enn ett år tidligere. Gjelden falt fra 62 til 51 millioner kroner.

Det er ikke fritt frem for Storebrand-toppene å hente ut så store lån de bare vil, forklarer kommunikasjonsdirektør i Storebrand, Stig-Øyvind Blystad.

– Konsernledelsen kredittvurderes på lik linje som øvrige kunder, i henhold til gjeldende lover og forskrifter. I tillegg gjøres noen ekstra vurderinger knyttet til transparens i prosessen og sikkerheter. Storebrand har subsidiert boliglån som del av ansattefordelene, med en rente som ligger noe under øvrige markedsbetingelser. Dette gjelder alle fulltidsansatte, inklusive konsernledelsen, sier Blystad.

– Hva skjer ved plutselig avgang? Må lånet gjøres opp på dagen?

– Nei, kundeforholdet til Storebrand Bank endres ikke som følge av at ansatte slutter i selskapet, men siden man da ikke lenger er ansatt vil rentebetingelsene gå over til vanlige markedsmessige vilkår på linje med andre kunder i banken, forklarer Stig-Øyvind Blystad.

BETALER NED: Odd Arild Grefstad, konsernsjef i Storebrand, den eneste banken der lederne vekter seg ned i egne lån. Foto: Lise Eide Risanger

Forsiktig folkeslag

Økte renter, inflasjonspress og krig både i Ukraina og Gaza. Norske forbrukere er blitt mer forsiktige. Tidligere i år gikk flere norske banker ut og fortalte om en betydelig økning i antall søknader om avdragsfrihet.

Den samme henvendelsen kommer neppe fra toppetasjen. Gjennomsnittslønnen i vårt utvalg var rett under 3 millioner kroner. Da er det bare å gi gass med et rabattert lån.