I 2014 inngikk REC Silicon og Shaanxi Non-Ferrous Tian Hong (SNF) en avtale om å bygge en polysilisiumfabrikk i den kinesiske byen Yulin i Shaanxi-provinsen. I den anledning ble det opprettet et felleseid selskap som ble hetende TianRec, ofte omtalt som Yulin JV, hvor Rec ble sittende med en eierandel på 15 prosent.
I høst verserte det rykter om en børsnotering av Yulin på Shanghai-børsen STAR Market.
Nå har REC Silicon tilbudt å selge eierandelen SNF, som en del av en offentlig anbudsprosess i forbindelse med Yulin JVs kapitalinnhenting, meldes det tirsdag.
Får milliardprising
I henhold til regelverket som gjelder for statseide foretak i Kina skal det fastsettes en verdivurdering før oppstart av anbudsprosessen, og den vil brukes som prisgulv.
Verdien av Yulin JV er fastsatt en tredjeparts takst til å være 6,8 milliarder renminbi, tilsvarende rundt 11 milliarder norske kroner, noe som innebærer et bruttoproveny før transaksjonskostnader på rundt 1 milliard renminbi for REC Silicons andel dersom anbudsprosessen er vellykket.
Det utgjør rundt 1,6 milliarder kroner i dagens kurs. Aksjekursen i REC Silicon skjøt opp ni prosent etter annonseringen.
«Inntekter fra en potensiell transaksjon vil styrke REC Silicons finansielle kapasitet. Transaksjonen forventes å generere en engangsgevinst som bør innregnes og være tilgjengelig for Rec Silicon i andre halvdel av 2023,» heter det i meldingen.
Trøblete samarbeid
Det var i februar 2014 REC Silicon inngikk et samarbeid med SNF om å bygge en silisiumfabrikk i Kina. Men i stedet for å få tilgang til det enerådende solmarkedet i verden, har samarbeidet involvert krangel om penger og kraftige nedskrivninger.
I februar 2018 kom imidlertid partene til enighet om at SNF betaler RECs utestående kapitalbehov på 169,02 millioner dollar til samarbeidsselskapet. Dermed ble RECs eierandel redusert fra 49 til 15,06 prosent i Yulin.
Senere ble den felleseide fabrikken skrevet ned til null i fjerdekvartalsrapporten for 2020, og det har ikke vært endringer her siden. Daværende REC-sjef Tore Torvund pekte på lav kapasitetsutnyttelse og økende gjeld som en av årsakene bak nedskrivningene.
