Gjestekommentar: Ingrid Kyvig, senioradvokat i Harris Advokatfirma, og Ingrid Sævold Moe, advokat og partner i Harris Advokatfirma
«Vi finner ikke dokumentasjon i byggesaksarkivet på at bryggen fra 1974 er lovlig etablert. Du må rive.»
Eierne av to brygger fra 1974 og 1981 aksepterte ikke rivningspåleggene. Vi fant omtrent ingen frittliggende brygger i byggesaksarkivet fra 70- og til midten av 80-tallet. Hvorfor ikke? Kunne brygger settes opp fritt?
Hordaland tingrett behandlet sakene i 2023, og kom til at påleggene var ugyldige. Staten hadde ikke bevist at bryggene var ulovlig etablert.
Staten anket. Harris Advokatfirma v/Ingrid S. Moe og Ingrid Kyvig var nylig ni dager i lagmannsretten om 1974-bryggen til West Coast Invest. 5. april falt dommen; bryggen var lovlig etablert, og rivningspålegget må slettes.
I lagmannsretten fikk West Coast medhold i at denne type brygger var unntatt meldeplikt.
Saken gjelder en 50 år gammel trebrygge på 74 kvadratmeter på Hjellestad i Bergen. Tidligere eier som oppførte bryggen er død, og kan ikke forklare seg.
Frem til 1997 var det ikke søknadsplikt for brygger. Men var brygger likevel meldepliktig? Altså at kommunen skulle gis en orientering, slik at de kunne reagere ved eventuelle avslagshjemler?
Bygningsloven var en «ja-lov», og byggeforbudet i strandsonen gjaldt ikke i tettbygde strøk, som store deler av Norge da var. Kommunen hadde derfor ikke hjemmel til å nekte grunneier å bygge bryggen i 1974. Måtte grunneier likevel sende melding først?
At man i dag – 50 år senere – skal legge til grunn at private trebrygger skulle omfattes av meldeplikten, var derfor problematisk i lys av legalitetsprinsippet
I arkivet fant vi bare én frittliggende trebrygge (og den hadde naboprotest), samt ti private betongbrygger, mellom 1965 og 1986. Hvorfor fant vi ingen enkeltstående trebrygger uten naboprotester? Ble de ikke ansett som meldepliktige? Ble meldingene kontrollert uten skriftlig vedtak? Kan eventuelle meldinger ha blitt «arkivert bort» eller kastet?
Vitner som jobbet med byggesaker på 1970/80-tallet, forklarte at de ikke krevde inn melding i slike tilfeller.
Grunneierne anførte at risikoen og bevisbyrden for alle disse usikkerhetsmomentene måtte hvile på det offentlige. Det var ikke tilstrekkelig klart at bryggen var ulovlig oppført, og uansett urimelig å kreve den fjernet i dag.
Etter en svært grundig gjennomgang av sentrale kilder, fastslår lagmannsretten at bryggen til West Coast Invest ikke var meldepliktig. Bygningsloven av 1965 fastslo at det var meldeplikt for «kaianlegg», andre større tiltak som broer, idrettsanlegg, mv. og «andre varige konstruksjoner». Partene var enige om at trebryggen ikke var et kaianlegg. Lagmannsretten fastslo at den heller ikke skulle omfattes av alternativet «andre varige konstruksjoner», slik begrepet skulle tolkes på 70-tallet.
Lagmannsretten viste til flere forhold som tilsa at private trebrygger skulle falle utenfor ordlyden. Ved lovendring i 1985 var lovgiver tydelig på at ordlyden i loven hadde medført en uklar rettstilstand, med stadig tilbakevendende spørsmål fra ulike kommuner om hvorvidt brygger av ulike størrelser var omfattet. Usikkerheten gjaldt for mange kystkommuner. Det foreligger ingen praksis fra Høyesterett, og ingen nasjonale retningslinjer fra denne tiden.
At man i dag – 50 år senere – skal legge til grunn at private trebrygger skulle omfattes av meldeplikten, var derfor problematisk i lys av legalitetsprinsippet. Lagmannsretten uttalte blant annet at «det bør vises en viss varsomhet med å konstatere ulovlighet etter så lang tid når rettstilstanden på oppføringstidspunktet var såpass uklar».
I Bergen kommune fant vi den første frittliggende trebryggen – riktignok med naboprotest – i 1985. Dette var samme året som loven ble endret, og man fikk tydeligere signaler fra lovgiver.
Lagmannsretten oppsummerer relevante momenter til vurderingen om en konkret brygge var meldepliktig. Størrelsen, konstruksjonens art og inngrepet i terrenget er relevante momenter.
Dommen fastslår at det var forsvarlig at byggesaksavdelingen til Bergen kommune ikke krevde inn meldinger for slike brygger på 1970-tallet, slik vitnene forklarte, med støtte i funnene i arkivet.
Ingrid Kyvig
Senioradvokat i Harris Advokatfirma
Ingrid Sævold Moe
Advokat og partner i Harris Advokatfirma
