Publisert 23. feb. 2020 kl. 20.58
Oppdatert 23. feb. 2020 klokken 20.59Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 411 ord
Foto: NTB Scanpix
I løpet av et par uker vil overskudds- eller reguleringslageret med egg være på 1.200 tonn. Det er mange egg.
Norske bønder er fantastisk dyktige, og det produseres løpende for mye svin, sau, melk og egg. Nå er det krise for eggbøndene, og flommen er så stor at det ikke er mulig, på grunn av holdbarheten, å bli kvitt eggene til humant konsum.
De lure bøndene har derfor funnet på noe helt nytt. De kaller lagerhallene med egg for «miljøfôr», og da vil eggene bli solgt som grisefôr. I første omgang skal 400 tonn egg bli såkalt miljøfôr i 2020.
Miljøfôr er grisefôr.
Vi er ikke i tvil om at grisene vil sette pris på eggmåltidene, men hvorfor det er miljøfôr, er ikke lett å forstå.
Ingen fare, bare en latterkule
Omsetningsrådet, som styrer disse greiene, skriver i en protokoll, ifølge Nationen, at «ved omdisponering av landbruksvarer beregnet på humant konsum til dyrefôr, er det risiko for negativt omdømme for næringen».
Ingen fare, bare en latterkule.
Her må det gjennomføres førtidsslakting, salgskampanjer og prisreduksjoner. Til alt hell er det snart påske. En liten luring er også et tiltak med å bruke overskuddsegg til omelettmiks til veldedige formål.
Veldedige formål og miljøfôr. Bøndene kan få sagt det.
Melkeflommen er det verre med. Vi nordmenn drikker stadig mindre melk, vi kjøper utenlandske oster (det blir snart forbudt) og Tine får ikke lenger lov til å subsidiere eksporten av Jarlsberg-osten. Melkeproduksjonen må derfor ned med 100 millioner liter.
Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, sier derfor til Nationen at «summen av dette er at marknaden for norsk mjølkeproduksjon blir betydelig redusert».
Det tror vi alle har forstått. Og mange melkebønder gir faktisk opp. De selger melkekvotene sine. Slik bør det faktisk være. Færre solgte liter betyr færre melkebønder og melkekyr.
Man behøver ikke studere ved Landbrukshøyskolen for å ta det poenget.
Men Bartnes, som nå skal gå av som leder for Norges Bondelag, ser det helt annerledes. Sammen med lederen for Norsk Bonde- og Småbrukarlag har han skrevet brev til landbruksminister Olaug Bollestad (KrF), hvor de ber statsråden «ta grep».
De ser at markedet for norsk melk synker, og ber om hjelp slik at «konkurransekrafta» bedres.
At det bør bli færre melkebønder tar de ikke inn over seg. Derimot har de regnet ut at importen av ost tilsvarer melk fra 700 norske bruk. Derfor vil de at landbruks- og matministeren må gjøre noe med denne importen.
Kan de ikke like godt definere melken som miljøfôr og gi den til sauene og svina?
