<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

USA-inflasjonen innfrir

Energiprisene sørget for å senke USA-inflasjonen kraftig i mai, mens kjerneinflasjonen er langt mer standhaftig og holder seg godt over 5 prosent.

Publisert 13. juni 2023 kl. 14.30
Oppdatert 13. juni 2023 klokken 14.43
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 306 ord
TOLKER MAKROTALL: Traderne på NYSE. Foto: Bloomberg

Tall fra amerikanske myndigheter viser tirsdag at konsumprisindeksen i USA, eksklusive mat- og energipriser (kjerneinflasjonen), steg 0,4 prosent fra april til mai.

Fra mai i fjor steg prisene 5,3 prosent, mot 5,5 prosent kjerneinflasjon på årsbasis i måneden før.

Konsensus pekte mot 5,3 prosent oppgang i kjerneprisene på årsbasis og 0,4 prosent på månedsbasis.

Tjenestepriser bekymrer

Totalinflasjonen var ventet å falle fra 4,9 til 4,1 prosent på årsbasis, og kom inn på 4,0 prosent – den laveste noteringen siden mars 2021. Prisene steg 0,1 prosent fra april til mai, mot ventet 0,2 prosent.

Fallet i totalinflasjonen henger først og fremst sammen med lavere energipriser. På månedsbasis trakk de ned 3,6 prosent, på årsbasis 11,7 prosent.

«Samtidig er det ikke vareprisveksten som er bekymringsverdig nå, det er nemlig tjenesteprisveksten. Tjenesteprisveksten har historisk vist seg å være mer fast, sammenlignet med vareprisene. Federal Reserve er dermed bekymret for at tjenesteprisveksten kan feste seg på et høyt nivå», skrev Handelsbanken Capital Markets i tirsdagens morgenrapport.

Dagens inflasjonstall kommer samtidig som Fed innleder sitt to dagers rentemøte. Markedet anså det i forkant av tallene som 78 prosent sannsynlig at styringsrentene ble holdt uendret på 5,00-5,25 prosent.

Rentedommen faller klokken 20.00 onsdag norsk tid.

– Komplisert for Fed

Senioranalytiker Ipek Ozkardeskaya hos Swissquote var blant dem som trodde Fed ville holde renten i ro, med mindre inflasjonen overrasket.

I tirsdagens oppdatering anbefalte hun forbrukene å venne seg til tanken på at inflasjonspresset vil avta, men at inflasjonen ikke vil komme tilbake til Fed-målet på 2 prosent med det første.

«Både USA og Europa bør akseptere og leve med inflasjonsnivåer nærmere 3-4 prosent enn 2 prosent og lavere – slik tilfellet har vært det siste tiåret. Faktisk er både USAs handelskrig med Kina, Ukraina-krigen, energikrisen, det grønne skiftet, reindustrialisering og mindre handel inflasjonsdrivende faktorer som vil gjøre Feds jobb med å nå 2 prosent inflasjon heller komplisert», skrev Swissquote-analytikeren.