Moskenes kommune i Lofoten, som har vært på ROBEK-listen (som i praksis innebærer at kommunen er satt under økonomisk administrasjon) i 12 år, har kastet inn håndkleet og ber Kommunaldepartementet om hjelp på grunn av svak økonomi og høy gjeld.
Henvendelsen kan være første skritt mot stans i gjeldshåndteringen fra kommunen, tror Thomas Eitzen, kredittanalysesjef i SEB.
I så fall vil den relativt lille gjelden – 138 millioner kroner i 2022, trolig over 150 millioner kroner sist nyttår – kunne gjøre all norsk kommunalgjeld dramatisk mye dyrere.
750 mrd. i spill
Moskenes har ikke egne lån i obligasjonsmarkedet. Totalt har kommunesektoren direkte og via Kommunalbanken lån på 750 milliarder kroner i obligasjonsmarkedet.
Hvis Moskenes ikke får direkte økonomisk hjelp fra departementet, er neste skritt å opprette en nemnd som skal håndtere situasjonen. I nemnden har kommunen to representanter, og staten har minst tre. Disse skal prioritere lovpålagte forpliktelser til privatpersoner, og deretter lønn og andre ytelser til sine ansatte. Først når dette er betalt, kan overskytende gå til gjeldshåndtering.
– Må betale selv
Overfor Kommunal Rapport understreker statssekretær Ole Gustav Narud (Sp) at Moskenes ikke kan vedta betalingsinnstilling «så lenge Moskenes har midler til å betale. Kommunen har kassekreditt, og er derfor i stand til å betale, så det er ikke et alternativ».
Narud viser også til at kommuner heller ikke kan gå konkurs.
Kommunens egne anslag indikerer et akkumulert merforbruk på rundt 90 millioner kroner ved utgangen av 2022, i tillegg til nye 30 millioner kroner i fjor. Kassekreditten er økt til 120 millioner kroner ved utgangen av 2023.
– Hvilke tiltak som eventuelt kan bli nødvendige fra statens side, vil vi måtte komme tilbake til, fortsetter Narud overfor Kommunal Rapport.
Pest eller kolera
Satt på spissen, har Kommunaldepartementet to valg: Enten å la Moskenes håndtere gjelden uten hjelp, og dermed påføre alle norske kommuner kraftig svekket tillit i lånemarkedet, eller hjelpe Moskenes kommune, og dermed sende en beskjed til alle andre kommuner om at de ikke selv må ta ansvar for sin gjeld og økonomi.
Om dette ender med at Moskenes ikke betaler sin gjeld, er det pr. definisjon en «credit event», med potensiell smitte over på andre kommuners gjeld.
«Det er viktig å si at jeg ikke stiller spørsmål til kredittverdigheten til Kommunalbanken eller norske kommuner. Men det er ikke sikkert at investorene verden rundt er like trygge i sin vurdering,» skriver Eitzen i en kommentar.
Eksportfinans-saken
Han viser til håndteringen av Eksportfinans i 2011-12, og mener det stiller krav til løsningen på Moskenes-situasjonen.
Eksportfinans fikk brått beskjed av regjeringen om å legge om kraftig på kursen, ikke minst i utlån til andre formål enn ren eksportfinansiering. I denne prosessen ble det spekulasjon om Eksportfinans’ de facto statsgaranti besto. Dette førte til frykt i det internasjonale obligasjonsmarkedet for at hele Eksportfinans kunne ryke, og til en kraftig reprising av ikke bare Eksportfinans’ obligasjoner, men også for andre norske obligasjoner. Uroen førte til at store norske aktører i en periode måtte droppe å legge ut nye internasjonale lån.
– Blir sett på som staten
Eitzen understreker at han er overbevist om at Moskenes-situasjonen vil bli løst, men ser likevel en potensiell parallell til uroen rundt Eksportfinans.
– Hvis det skulle bli betalingsinnstilling, så opprettes en nemnd med overvekt av statlige representanter. Stans i betalingen vil dermed bli sett på som at staten ikke betaler, og ikke som en Moskenes-beslutning, sier Eitzen.
– Utlandet vil da kunne se på alle kommuner som om de ikke har den implisitte statsgarantien. Selv solide kommuner kan da få vesentlig økte kredittpåslag.
– Hvordan bør da situasjonen løses?
– Staten må balansere behovet for å hjelpe Moskenes mot at andre kommuner samtidig får en troverdig melding om at de ikke kan frasi seg sitt ansvar for gjelden. Halerisikoen her om Kommunalbanken, som ikke har eksplisitt statsgaranti, blir sett som det nye Eksportfinans.
– Hypotetisk situasjon
– Vi har snart 100 år med historie uten kredittap, så det ville vært en fremmed situasjon for banken, sier kommunikasjons- og bærekraftssjef Harald Jacobsen i Kommunalbanken.
– Vi har, som et av relativt få selskaper i verden, AAA-rating. Ratingen er basert på flere forhold. Vi er et heleid statlig selskap med solid kapitalbase, og vi er et systemviktig foretak med solide kapitalkrav. Vi har en veldig konservativ risikoprofil, og er sikret på alt vi har av valuta- og renterisiko, sier Jacobsen.
Han viser også til at kommuner ikke kan gå konkurs, og til uttalelsene fra statssekretær Narud om at Moskenes ikke kan vedta betalingsinnstilling.
– Likevel er det lagt et løp i kommuneloven for nettopp en slik situasjon, der gjeldshåndtering ikke står først i køen. Det tilsier vel at betalingsinnstilling ikke er umulig?
– Jeg forholder meg til hva som er sagt av departementet, og vil ikke spekulere om en hypotetisk situasjon.
Jacobsen vil ikke opplyse hvor mye av Moskenes’ gjeld som er i Kommunalbanken.
