Middelmådig lunsj på Bislett

Cafe Laundromat ligger pent dandert langs utkanten av rundkjøringen ved inngangen til Bislett Stadion. Det er knapt mai, og hovedstaden er svøpt i solskinn. Byens beboere er fortsatt uenige om hva som er korrekt kostyme. Er det shorts og t-skjorte eller boblejakke og skjerf? Vårens ambivalens er i full blomstring.

Spisestedet, hvis enkle endog retro interiør kryper lenger og lenger ut på fortauet når været tillater det, har eksistert i vel over et tiår. Passerer du Laundromat på en solskinnsdag, kan du være sikker på at det er populært på uteserveringen. 

Stedet kan også skilte med noe ingen andre har på menyen i Oslo, og det er intet annet enn klesvask. For på bakrommet står en rekke med fargerike vaskemaskiner og tørketromler. For under hundrelappen kan skjorten bli ren og pen, mens alt fra pils, burger, salat og pannekaker kan fordøyes. Derav navnet Laundromat.

– Det er et gøyalt konsept.

– Jeg var her ofte og drakk øl eller spiste lunsj som student. Husker det som helt kurant på den tiden, men smaksløkene mine har utviklet seg de siste ti årene. Spent på maten i dag, sier Long.

Burger og eggs benedict

Lunsjduoen stikker hodene inn i lokalet. To servitører står i passiar, før den ene enser de nye gjestene. «Bare sett dere hvor dere hvor dere vil», uttaler hun.

– Takk! Vi går ut, repliserer Long.

De velger et bord som bader i vårsol, og slår seg ned i vente på menyen. Den uteblir, til servitøren passerer dem og påpeker at man må scanne QR-koden klistret på bordet for å scrolle gjennom maten. Bestillingene? De tar hun.

– Heldigvis. Jeg er ikke så glad i å bestille med QR-kode. Det blir så upersonlig, sier Long.

– Rar løsning. Litt kjipt å måtte sitte på telefonen når man spiser ute, sier Short.

Han blar gjennom både frokost og lunsj. Flapjacks, avokadotoast, kubansk sandwich, diverse pizzaer og naturligvis burgere. En god miks av ulike ting, sannsynligvis for at alle skal finne noe de liker. Nabobordet har både pannekaker, smørbrød og fries på deres tallerkener. Utvalget er stort, og prisene varierer mellom 168 og 234 kroner.

– En enkel meny, vil jeg si. Men prisene er i alle fall fine, sier Long.

Servitøren er raskt, nesten for raskt, tilbake for å ta bestillingene. De kaster seg rundt og bestiller eggs benedict og en klassisk burger. Samt litt hjemmelaget limonade, i anledning solskinnet.

Nesten like raskt er maten servert. Knappe ti minutter er passert.

Burgeren er servert med spyd gjennom de mange lagene, flankert av en håndfull fries og en skål aioli.

– Friesen er av den flate typen, som ofte ikke er spesielt spennende, sier Short før han smaker.

– Nei, det var det ikke, bekrefter han.

Burgeren kommer med oksekjøtt, alternativt kylling, halloumi eller som vegetar om en skulle ønske det. Den er toppet med en klassisk miks av tomat, salat, løk, suragurk, bacon og cheddar.

– En sikker vinner, det. Miksen er fin, størrelsen tenderer kanskje mot litt liten. Det smaker greit, men kjøttet er veldig kompakt, bedømmer Short.

Shorts eggs benedict ser både stor og tiltalende ut på fatet. To svære brødskiver er dandert med et berg av spinat, stekt skinke, hollandaise og to egg.

– En gigantisk porsjon, sier Long overrasket.

– Eggene er veldig gode. Og sausen er deilig. Men brødet er kjedelig. Altfor store og tjukke skiver. Og for mye spinat, sier hun.

Et gjennomgående problem

«Gikk det bra her?» spør servitøren idet hun rydder vekk fatene fra bordet.

– Ja, svarer de, i det hun forsvinner igjen.

Så får de litt tid til å beskue de andre kundene. De aller fleste er under 30, noen på date, noen venninnegjenger og andre kanskje i pausen på jobb. Stadig passerer trikken, tidvis noen hissige bilister som tuter i uenighet om vikeplikten, og på fortauet er det konstant strøm av folk i rask gange. Bislett plass er et lite knutepunkt.

– Stedet er ypperlig for de som trives med people spotting, sier Short.

Deretter blir de sittende og blomstre uten å få bestilt dessert. På menyen hadde de sett seg ut gulrotkaken.

– Igjen, et gjennomgående problem er at man ikke får noe oppfølging etter maten er servert. Mersalg er liksom nedprioritert, eller?

– Ja, jeg har vært tom i glasset lenge, istemmer Long.

Etter at de til slutt får vinket seg inn en fra personalet, betaler de og kjøper i stedet pinneis på den lokale matbutikken.

Long og Short forsøker å oppsummere visitten.

– Nå gir vi litt slack siden de har cafe og ikke restaurant i navnet, men jeg hadde ønsket meg både bedre mat og service på Laundromat. Det er ikke dårlig. Men det er ikke superbra, heller. I øvre sjiktet av terningkast tre. Bra, men endel å jobbe med.