Alvorlig etterslep på kompetanse

Det foreslås ingen nye IKT-studieplasser i statsbudsjettet, kun videreføring av fjorårets bevilgning. Det er alvorlig, for vi trenger minst 40.000 flere arbeidstakere med IKT-utdanning fram mot 2030.

Vi står overfor et viktig samfunnsmessig veivalg- fordi vi har en begrenset arbeidsstyrke og store omstillingsbehov. Hele 8 av 10 bedrifter introduserte nye digitale løsninger som følge av koronakrisen, noe som viser at krisen tvang frem nye mønstre i næringslivet. Høy kompetanse, ikke minst innen teknologi, er en forutsetning for å utvikle nye arbeidsplasser, nye næringer og et bærekraftig velferdssamfunn. Kompetansegapet er et stort, men overkommelig hinder, for Norges omstillingsevne og innovasjonsmuligheter. Det krever målbevisst satsing, og det haster.

Les også

Men dataene mine får du aldri

Hege Støre. Foto: Visolit

Kompetansegapet svekker norsk konkurransekraft, med de følger det får for redusert jobbskaping og vanskelige muligheter for våre ungdommer som skal ut i arbeidslivet. Det har ikke nasjonen Norge råd til, og kompetanse må øverst på prioriteringslisten!

Tre viktige grep vi bør gjøre raskt:

1. Vi trenger et norsk krafttak for digital samfunnsomveltning. Norges velferd avhenger av vår evne til å ta de nødvendige grep nå, for å sikre at vi beholder og videreutvikler vårt konkurransedyktige næringsliv med god fart ut av koronakrisen. Det er på tide med en omstillingskommisjon for Norge, som en naturlig forlengelse av Produktivitetskommisjonen fra 2014. Det bør være i form av et bredt forlik på Stortinget. Vi trenger en helhetlig og mer langsiktig tilnærming på tvers av kompetansemiljøer og myndigheter. Tiden har kommet for en kraftsamling, slik Sverige og Danmark nå gjør.
2. Kompetanse må høyere opp på prioriteringslisten i budsjettene. Tilgang på og bruk av IKT er viktig for langsiktige produktivitetsforbedringer i samfunnet. Beregninger viser at IKT-næringene, gjennom egen produksjon og leveranser til andre næringer, har bidratt til 80 prosent av den samlede produktivitetsøkningen i Norge i perioden 2003–2017. Veksten drives av at alle næringer øker bruken av IKT fagkompetanse. Vi må følge opp lovnadene i Kompetansereformen og strategi for små- og mellomstore bedrifter. Kompetanse må høyere opp på prioriteringslisten i budsjettene, og antall studieplasser økes med minst 1.500 hvert år i perioden 2022-2026. Kompetanseområdene det forventes særlig stor vekst innen er IT-sikkerhet, skytjenester, dataanalyse, tingenes internett og kunstig intelligens. Regjeringen bør også utvide skattemessig fradrag til videreutdanning. Første anledning er den nye regjeringens forslag til statsbudsjett som legges frem før 10. november.
3. Små og mellomstore bedrifter må støttes særskilt i digitalisering og omstilling. De aller fleste bedrifter i Norge er små og mellomstore, faktisk hele 99 prosent! Da må grepene vi gjør som nasjon hjelpe de små og mellomstore bedriftene med å øke sin konkurransekraft. Små og mellomstore bedrifter har ofte en ekstra utfordring med å gjennomføre endringene som skal til – både ressurs- og kompetansemessig. Bruk gjerne Danmarks Digitaliseringspartnerskap som inspirasjon, her foreslås det blant annet et eget cybersecurity senter for små og mellomstore bedrifter, og målrettede digitaliseringstiltak for små og mellomstore bedrifter.

Les også

Hjort tar feil om nye krav

Ny regjering må styrke kompetansesatsingen, og sørge for økte bevilgninger til kompetanse ved fremlegging av nytt forslag til budsjett. Norge trenger en kraftig satsing på kompetanse, om ikke risikerer vi at kompetansemangel blir den største fartsdumpen for norsk næringsliv fremover! Vi i næringslivet er klare til å bidra- både til godt samarbeid og partnerskap, og for å styrke den norske konkurransekraften!

Hege Støre

Adm. direktør i Visolit Norge