Publisert 20. mars 2022 kl. 14.59
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 489 ord
IKKE NOK: Arbeidet med digital opprustning må fortsette og forsterkes, skriver Øyvind Husby, adm. direktør i IKT-Norge. Iván Kverme
Statsbudsjettet 2023 som nå meisles ut, må bli startskuddet for en digital kraftsamling. De siste to årene har vist verdien av at Norge er et digitalt land og vår digitale infrastruktur har vært avgjørende for å håndtere coronapandemien. Men den siste tiden har også vist oss at vi har store mangler.
I Norge har debatten dessverre en tendens til å handle om 10-20 millioner kroner mer eller mindre bredbåndsutbygging
Det er derfor behov for en overordnet strategi og en forpliktende «kraftsamling» for digital omstilling slik mange land nå gjennomfører. I Sverige er det foreslått et program for et digitalt Sverige 2030 med en satsing på over 5 mrd. SEK pr. år. Tyskland har lansert «Zukunftspaket für das Innovationsland Deutschland» hvor 60 mrd. euro settes av til ulike digitaliseringstiltak. Flere andre land har tilsvarende strategier og planer.
I Norge har debatten dessverre en tendens til å handle om 10-20 millioner kroner mer eller mindre bredbåndsutbygging og storstilte planer om digitaliseringsprosjekter i offentlig regi eller i offentlige etater hvor det allerede eksisterer velfungerende løsninger fra private leverandører.
Norge mangler arbeidskraft med IKT-kompetanse, både generell IKT-kompetanse og kompetanse innen IKT-sikkerhet
Nesten 240.000 husstander – eller inntil 500.000 nordmenn – mangler tilgang på god digital infrastruktur. Dersom bevilgningene til bredbåndsutbygging videreføres på 2022-nivå vil det i beste fall først bli i 2030 at «alle er på nett», og ikke i 2025 slik regjeringen har lovet.
Norge mangler arbeidskraft med IKT-kompetanse, både generell IKT-kompetanse og kompetanse innen IKT-sikkerhet. I rapporten «Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover nå og fram mot 2030» anslås det et behov for 66 prosent flere arbeidstakere med IKT-utdanning fram mot 2030. Antall studieplasser innen teknologifag må økes, spesielt innen cyber-sikkerhet og kunstig intelligens. Vi trenger også flere fagskoleplasser og flere øremerkede PhD- og post.doc stillinger.
Vi utsettes for stadig mer alvorlige og mer hyppige cyberangrep, og på grufullt vis har krigen i Ukraina minnet oss på trusselen
Vi utsettes for stadig mer alvorlige og mer hyppige cyberangrep, og på grufullt vis har krigen i Ukraina minnet oss på trusselen. IKT-Norge er spesielt bekymret for den digitale sikkerheten i kommunene. Bare cirka 60 prosent av norske kommuner mener at de har sikret sine egne data godt nok. Rapporten «IT i praksis» viser at kun 38 prosent av kommunene mener at de selv har tilstrekkelig kompetanse på informasjonssikkerhet. Det er derfor behov for et nasjonalt løft for å ivareta den digitale sikkerhet i kommunene i 2023.
Politikk handler om prioriteringer. I 2023 må digitaliseringen prioriteres. Både fordi det bidrar til å løse store samfunnsutfordringer, men også fordi økt digitalisering gir bedre løsninger for innbyggere og næringsliv. Data- og programutvikling vil drive den nye økonomien og de nye løsningene. Derfor må vi lage en tydelig plan og en forpliktende kraftsamling for hvordan teknologi skal være en drivkraft for å skape et bedre samfunn for alle. De siste ukene har vist at dette er viktigere enn noen gang.
Øyvind Husby
Adm. direktør IKT-Norge