Ekteskapsloven og arveloven har regler som mange oppfatter som inngrep i eiendomsretten.
Eiendomsretten er begrenset i arveloven, ved at tre fjerdedeler av selskapsverdien går til livsarvinger og en fjerdedel til ektefellen. Bedriftseier Nyman, i NRK-serien Lykkeland, bygger verdier ved å investere i en ny flåte. Dersom herr Nyman faller bort, overtar redersønnen Christian verdiene, mot å utløse fru Nyman en fjerdedel av selskapets verdi.
Eiendomsretten er også klart begrenset i ekteskapsloven. Under ekteskapet råder aksjeeier fritt over sine aksjer, men dette endrer seg ved separasjon og skilsmisse. I ekteskapsloven er eiendomsretten definert slik at aksjeeier kan kreve å få beholde aksjene, men selve verdien av aksjene må deles med ektefellen. Hvis herr Nyman blir skilt har han rett til å beholde aksjene, men må betale halvparten av aksjeverdiene til fru Nyman, hvis ikke aksjene er særeie.
Hvis selskapet har lav egenkapital, og selskapsverdiene er bundet i driftsmidler, må herr Nyman selge aksjer for å få midler til å betale fru Nyman på ektefelleskifte. Slik risikerer han å miste kontrollen over familieselskapet ved samlivsbrudd.
Ekteskapslovens regel om skjevdeling innebærer at verdier du tar med deg inn i ekteskapet kan holdes utenfor delingen – dersom verdien er i behold ved samlivsbruddet. Regelen får neppe anvendelse på aksjer i familiebedrifter, fordi skjevdelingskravet ikke omfatter verdiskapning ektefellen har bidratt til under ekteskapet. Nymans Rederi er et godt eksempel. Herr Nyman sørget for at selskapet overlevde en krise ved å endre investeringene. Verdiskapningen under ekteskapet skyldtes herr Nymans strategiske grep.
Likedelingsregelens begrunnelse, at verdier er skapt i fellesskap, svikter for store familieselskaper
Ekteskapslovens og arvelovens begrensninger i eiendomsretten kan håndteres. Flere aksjeeiere kan i fellesskap bli enige om inngåelse av aksjonæravtaler, der aksjeeiere pålegges å ivareta selskapets interesser ved samlivsbrudd og dødsfall.
I aksjonæravtalen kan aksjonærene nedfelle at aksjeeier skal benytte seg av arvelovens muligheter for begrensning av ektefellearv til 4 x G gjennom opprettelse av testament.
Ekteskapslovens inngrep i eiendomsretten er knyttet til hovedregelen om at felleseie skal likedeles mellom ektefellene. Man må ha ektefellens samtykke for å kunne råde fritt over aksjeverdiene ved samlivsbrudd. Det er kun gjennom samtykke, og ektepakt om særeie, at en aksjonær kan «ta tilbake» eiendomsretten ved samlivsbrudd. Med særeie kan aksjonæren ved samlivsbrudd både kreve å få overta aksjene, og aksjenes fulle verdi. Behovet for opprettelse av ektepakt kan også defineres i en aksjonæravtale.
Mange ekteskap ender med skilsmisse, og den økonomiske veksten i Norge har økt verdiene i familieeide bedrifter. Bedriftseiere bør derfor sikre at selskaper overlever både samlivsbrudd og dødsfall hos sentrale aksjeeiere.
Inntil regelverket endres, må aksjeeierne selv sørge for at familiebedrifter kan beholdes ved samlivsbrudd og at selskaper kan videreføres ved dødsfall
Likedelingsregelens begrunnelse, at verdier er skapt i fellesskap, svikter for store familieselskaper. Titalls millioner bundet i driftskapital i næringsvirksomhet skyldes sjelden felles verdiskapning. Fru Nymans økonomiske ved samlivsbrudd behov kan dekkes ved likedeling av bolig og øvrige eiendeler.
I lys av formuesveksten i Norge kan man reise spørsmål om likedelingsregelen er egnet for bedrifter. Skjevdelingsregelen fungerer heller ikke for bedriftseiere, der tillit til regelen gir mange en falsk trygghet. Inntil regelverket endres, må aksjeeierne selv sørge for at familiebedrifter kan beholdes ved samlivsbrudd og at selskaper kan videreføres ved dødsfall.
Styrets ansvar i familiebedrifter omfatter ikke å sikre aksjeeiers rett til eiendomsretten ved samlivsbrudd og dødsfall. Et godt styre bør imidlertid også sikre at selskapets eiere har oversikt over de mulighetene lovverket gir. Ved å klargjøre eiendomsrettens begrensninger og mulighetene for avtalereguleringer, kan styret i Nymans Rederi bidra til å sikre familiebedriften, og dermed også arbeidsplassene – både ved herr Nymans mulige samlivsbrudd og hans senere bortgang.
Sicilie Tveøy
Partner i Advokatfirmaet Hjort
