I det digitale stormaktskappløpet risikerer vi at de frie demokratiene havner bakpå. Derfor er det på høy tid at Europa samles om å styrke sin digitale konkurranseevne.
For første gang på flere tiår ser vi konvensjonell krigføring utspille seg på hjemmebane. I den flerårige opptakten til krigen i Ukraina har imidlertid den digitale krigføringen mellom stormaktene for alvor befestet seg.
Omfanget av cyberangrep og etterretningsaktivitet fra Russland og Kina har økt drastisk. De siste årene har både Stortinget, norske forskere og næringsliv blitt gjenstand for digitale angrep. Dette er en utvikling som trekkes frem som en økende trussel av både PST, Etterretningstjenesten og Norsk Sikkerhetsmyndighet. Blant annet har Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) nå advart mot det økende trusselen for russiske cyberangrep.
Derfor er det urovekkende at Norge og Europa fremdeles henger langt etter før vi kan snakke om å konkurrere digitalt med stormaktene.
Samtlige av de aller største tech-gigantene har sitt utspring utenfor Europa. Verdensomspennende merkevarenavn som Apple, Samsung, Huawei og Alphabet er eksempler på det. I Europa har imidlertid fremveksten av de store teknologiselskapene uteblitt.
Med andre ord er det land utenfor Europa som nå rustes for å bli digitalt overlegne. Det betyr at de også vil ha bedre forutsetninger til å håndtere den digitale krigføringen. Det gjør oss sårbare ettersom mer av sosial interaksjon, handel og krigføring foregår digitalt. Fremtidens teknologiutvikling må derfor utvikles av oss som verdsetter demokratiske verdier.
Ja, vi skal hurtigst mulig gjøre oss uavhengige av Putins olje og gass, men i et lengre perspektiv skal den vestlige verden også være digitalt overlegne Russland og Kina. Om det gjelder sikkerhetspolitikk, digital handel, eller veien mot grønn omstilling, så skal vi sikre at det er demokratiene som sitter med nøkkelen til fremtidens vinnerløsninger.
Men da må Europa være mer forent enn vi er i dag.
Og vi er på god vei. Vesten er unison i fordømmelsen av Russlands militære aggresjon. Det bør vi også være for å utvikle en slagside mot resten av verden i det digitale kappløpet. For det kommer til å bli avgjørende dersom vi skal lykkes med å sikre digital beredskap og konkurranseevne.
Første skritt på veien bør være at vi definerer sikkerhetspolitikk bredere enn vi gjør i dag. Sikkerhetspolitikk bør også omfatte forsyningskjeder, energi, digitalisering og annen kritisk infrastruktur som vi tar for gitt i et velutviklet, moderne samfunn.
Nylig slo Russlands utenriksminister Sergey Lavrov fast at Russland og Kina ville danne en ny verdensorden til motstykke mot Europa. Skal vi la stormakter som preges av politisk sensur, kontroll over mediene og svake demokratiske institusjoner stå bak en ny verdensorden?
Dette er holdninger vi ikke kan tillate å få vinne frem. Gir vi Russland overtaket digitalt risikerer vi å også gi dem overtaket sikkerhetspolitisk.
Vårt representative og transparente demokrati er båret fram av at verdier som ytringsfrihet, eiendomsrett og respekt for menneskerettigheter. Det er verdier som nå blir gjenstand for økende press. Det betyr at vi må bli digitalt banebrytende relativt til de som tror på andre samfunnsordener.
Geir Arne Olsen
Norgessjef i Netcompany
