Parkeringsnorm til besvær

I hvilken grad det er behov for parkering i nye byggeprosjekter er et betent spørsmål som nå skal avgjøres i bystyret. På den ene siden ønsker enkelte partier å bruke reduksjon i parkering som et verktøy for å redusere biltrafikk, mens andre mener gode parkeringsløsninger er bra for nærmiljøet og folk flest.

De gjeldende normene stiller minimumskrav til antallet parkeringsplasser, mens det nye forslaget fjerner slike krav og introduserer kun en maksimumsnorm

James Stove Lorentzen. Foto: Oslo Høyre

I Oslo kommune forvalter Plan- og bygningsetaten (PBE) en «parkeringsnorm», som først ble introdusert i 2002. Bystyret vedtok i 2017 en midlertidig parkeringsnorm som praktiseres i plan- og byggesaksbehandlingen i påvente av ny parkeringsnorm.

De gjeldende normene stiller minimumskrav til antallet parkeringsplasser, mens det nye forslaget fjerner slike krav og introduserer kun en maksimumsnorm. Oslo Høyre mener at det må være en minimumsnorm som sikrer at det bygges nok parkeringsplasser til at det ikke blir et parkeringsproblem hverken i planområdet eller i nabolagene.

Les også

Nye boligprosjekter i Oslo må ikke lenger sørge for parkering

Byen er delt i tre deler; sentrum, tett by og åpen by.

Det er spesielt fire problemstillinger vi i Oslo Høyre er opptatt av; Bolig i åpen og tett by, næring i tett og åpen by, samt til alle institusjoner og formålsbygg, som for eksempel idrettsanlegg og omsorgsbygg. Den fjerde utfordringen er manglende incentiver til transformasjon.

Bydelene utenfor sentrum, etater og politiet har alle uttalt seg negativt til forslaget fordi det vil føre til økt gateparkering i småhusområdene

• Bolig i åpen og tett by:

Den gjeldende normen setter et minimumskrav til parkering, mens byrådets forslag til ny norm fjerner minimumskravet og introduserer en maksimumsgrense. Dette mener vi er svært problematisk, og det er vi ikke alene om. Bydelene utenfor sentrum, etater og politiet har alle uttalt seg negativt til forslaget fordi det vil føre til økt gateparkering i småhusområdene. Gatene i småhusområdene er ofte trange, derfor er gateparkering et problem for trafikksikkerhet, snørydding og fremkommelighet. En minimumsnorm vil sikre at det opparbeides parkering på utbyggers tomt.

• Næring i tett og åpen by:

Begrepet nærhetsbyen eller 15-minuttersbyen er det stor politisk enighet om, altså at tjenester og aktiviteter skal være innenfor en kort gå- eller sykkeldistanse. Det betyr likevel ikke at flertallet til enhver tid vil kunne gå eller sykle når de skal gjøre sine ærender eller oppsøke aktiviteter. Derfor er det viktig at alle butikker og tjenestesteder har god nok parkeringsdekning, for leverandører, tjenesteytere, funksjonshemmede, men også regulære kunder.

• Institusjoner:

Det er behov for god parkeringsdekning for de fleste institusjoner. Idrettsanlegg tiltrekker seg varierende antall besøkende i konsentrerte tidsperioder, og da snakker jeg ikke om store idrettsarrangementer, men barn og unges daglige aktiviteter. Det vil være behov for å kjøre bil for å ta med utøvere og utstyr. Omsorgsinstitusjoner og skoler trenger plass til besøkende og ansatte. Vi skal ikke bruke restriksjoner på disse institusjonene som et middel for å redusere bilbruk.

• Transformasjon:

Det er fortsatt store deler av Oslo som med fordel kan transformeres fra gamle lager- og industriområder, og det er eldre kjøpesentre som trenger modernisering. Hvis vi tar det siste først, er utgangspunktet at etablerte sentre har god parkeringsdekning. Hvis de ved en total transformasjon av et område blir pålagt redusert parkering, vil den nødvendige transformasjonen stoppe opp.

RISIKERER PARKERINGSKUTT: CC Vest planlegges erstattet av et helt nytt bystrøk, men pålagt reduksjon av parkeringsplasser har medført at prosjektet er satt på vent. Foto: Gard Setsaas

Et godt eksempel på dette er Lilleakerbyen ved CC Vest. For transformasjon av eldre bygg i lager- og industriområder, er det viktig at vi ser hvert enkelt tilfelle for seg og frigjør oss fra normer. I noen tilfeller kan det være nok med lite parkering, i andre prosjekter et større behov. Det må vi kunne vurdere på fritt grunnlag.

Oslo Høyre ønsker fortsatt minimumsnormer, og vil vektlegge næringslivets og spesielle gruppers behov. I større enkeltprosjekter og områdereguleringer bør vi se bort fra veiledende norm, og heller tilpasse parkeringskapasiteten etter stedets særegne behov.

James Stove Lorentzen (H)

Leder av byutviklingsutvalget i Oslo bystyre