Advokat Kristian Foss Aalmo hadde forrige lørdag et innlegg i Finansavisen. Der mente han at regjeringen gambler med norske bedrifters konkurranseevne når den nå foreslår endringer i arbeidsmiljøloven. Problemet med innlegget er manglende virkelighetsforståelse.
Retten til fast og direkte ansettelse i den virksomheten arbeidet utføres og verdiene skapes, bør være grunnleggende
Det er fire år siden Høyesterett godtok at ansatte mistet ansettelsesforholdet i Norwegian Air Shuttle da de ble overført til to rene bemanningsselskaper – Norwegian Pilot Services Norway og Norwegian Cabin Services Norway. Samtidig jobbet de for flyselskapet nøyaktig som før overføringen.
Det var en slags ønsketenkning da Høyesterett i 2018 la til grunn at den formelle konstruksjonen i Norwegian, der ansvarsforhold og ansettelsesforhold er splittet og skilt, kunne fungere i det virkelige arbeidsliv. Det siste årene har realiteten i Norwegian tydelig vist det motsatte. Pilotene og de kabinansatte styres ikke av sin formelle arbeidsgiver (bemanningsselskapet), men styres i alle praktiske formål fra sin egentlige arbeidsgiver, som er flyselskapet.
Resultatet av dommen er altså feil fordi det bygget på, og skaper, et virkelighetsfjernt arbeidsliv. Dommen bygget på formaliteter som gjør at arbeidslivet hverken fungerer for virksomheten eller arbeidstakerne. Derfor har Parat tatt saken opp politisk, og regjeringen Støre har nå foreslått endringer i arbeidsmiljøloven. Endringene består i å lovfeste at et konsern ikke kan opprette egne bemanningsbyråer der arbeidsforholdene plasseres, for så å levere de samme arbeidstakerne som del av en bemanningsentreprise til andre selskaper konsernet. En slik konstruksjon vil etter lovendringene bli ansett som innleie, og da ikke være lovlig på permanent basis.
Retten til fast og direkte ansettelse i den virksomheten arbeidet utføres og verdiene skapes, bør være grunnleggende. EU-domstolen har i langt større grad enn Høyesterett tillagt realitetene i arbeidsforholdet avgjørende betydning for arbeidstakernes rettigheter. Et eksempel på dette finner vi i EU-domstolens avgjørelse fra 16. juli 2020. Der kom domstolen til at sjåfører som formelt var ansatt i et kypriotisk selskap, men som i realiteten arbeidet for et nederlandsk selskap, skulle ha rettigheter etter nederlandsk sosiallovgivning.
EU-domstolen skriver at dersom domstolene tillater «virksomhederne at gøre brug af rent kunstige arrangementer», vil formålet med lovgivningen «blive bragt i fare». Realitetene og ikke formalitetene må derfor være avgjørende. Dette er god juss. Det er god samfunnspolitikk og på linje med lovgivning i for eksempel Sverige, Frankrike, England og USA.
Regjeringen bidrar ved sine forslag til å bringe norsk arbeidervernlovgivning nærmere det som gjelder i de land vi konkurrerer med. Dette vil ikke svekke norske bedrifters konkurranseevne, men snarere styrke lojaliteten, samhandlingen og effektiviteten på arbeidsplassen. Dette er god samfunnspolitikk og god juss.
Vårt håp er at vi nå, fire år etter Høyesteretts virkelighetsfjerne avgjørelse, kan ønske velkommen til virkeligheten.
Sigurd Øyvind Kambestad
Christen Horn Johannessen
Advokater i Parat – en arbeidstakerorganisasjon i YS
(Artikkelforfatterne førte saken mot Norwegian i Høyesterett. Red.)
