USAs president Joe Biden holdt tirsdag en tale til nasjonen, og der gjorde han det klart at å lette på det store prispresset i amerikansk økonomi er hans høyeste prioritet.
Presidenten åpnet for å fjerne en del av tollsatsene innført av forgjengeren Donald Trump. Tollsatsene økte prisene på alt fra bleier til klær og møbler.
– Vi kikker på hva som kan ha størst positiv effekt, sa han ifølge CNBC, og la til at Det hvite hus nå gjør en gjennomgang av tollsatsene.
Økonomer usikre på effekt
Økonomer er uenige om hvor stor inflasjonsdempende effekt tiltaket vil ha, men samtidig er det et av de konkrete alternativene presidenten har for å påvirke levekostnadene.
En kombinasjon av hjemlige pandemirestriksjoner og Russlands invasjon av Ukraina – med et påfølgende oppsving i verdens energipriser, har sendt amerikansk inflasjon til sitt høyeste på over 40 år.
Onsdag slipper amerikanske statistikkmyndigheter inflasjonstallene for april, og konsensus peker ifølge Trading Economics mot 8,1 prosent totalinflasjon på årsbasis. Det vil i så fall være ned fra 8,5 prosent i mars, og det første fallet siden august i fjor.
Kjerneinflasjonen er ventet å falle fra 6,5 til 6,0 prosent.
– Svært langt ned til 2-tallet
Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets minner i morgenrapporten onsdag likevel om at månedsveksten i kjerneinflasjonen fortsatt er frisk – og faktisk ventes opp fra 0,3 til 0,4 prosent.
«Skulle den komme inn som ventet, tilsier det en annualisert rate rundt 4,8 prosent. Det betyr at selv om årsveksten i kjerneprisene nå er på vei nedover, er det svært langt ned til 2-tallet», skriver sjeføkonomen, og viser til Feds inflasjonsmål på 2 prosent.
Oppsvinget i månedsveksten skjer ifølge Gonsholt Hov «blant annet som følge av at høye energipriser rammer andre varegrupper med en viss forsinkelse, samtidig som lønnsveksten fortsatt er sterk.»
