Debattinnlegg: Trygve Svensson, leder for tankesmien Agenda
For det første virker Hegnar litt forvirret. Han har ikke helt bestemt seg om han mener det går bra eller dårlig i Norge. For ordens skyld: Jeg mener det går bra i Norge, forholdene tatt i betraktning. Vi er rustet til å stå imot urolige tider internasjonalt, og næringslivet gjør det bedre enn noensinne. Men den voksende ulikheten mellom folk er svært alvorlig på lang sikt.
Men når jeg påpeker at ulikhet, også i formue, er som gift for et samfunn, mener han det er «friskt av Svensson».
Hegnar trenger ikke ta mitt ord for det. Absolutt all seriøs forskning på ulikhet viser at det er dårlig for et samfunn på absolutt alle parametere. Det gjør også all erfaring.
Vi blir syke av stor ulikhet. Vi stoler mindre på hverandre av stor ulikhet. Som sosiolog Magne Flemman har sagt: «Ulikhet er noe som kryper inn under huden din. Det påvirker måten du tenker, lever og måten du forholder deg til andre mennesker.»
Det blir mer kriminalitet av stor ulikhet. Og næringslivet gjør det dårligere når det er stor ulikhet. Som min kollega Tiril Halvorsen har skrevet : «Ulikhet er bad for business».
Dessuten handler det om demokratiet. «Når de rikeste blir rikere konsentreres altså økonomisk makt. Den makten kan bli politisk», som min andre kollega Hannah Gitmark har skrevet.
Det er interessant at Hegnar mener at «Formuesulikhet er et spennende og viktig tema, men ikke nødvendigvis knyttet til formuesskatten». For formuesskatten handler nettopp om dette: Å utjevne de største forskjellene. Eller som en av verdens fremste eksperter på ulikhet, Keith Payne, sier: «Ulikhet skapes like mye av de rikes rikdom som av de fattiges fattigdom.»
Hegnar legger vekt på at «eierbeskatningen har gått kraftig opp.» Men det er kirsebærplukking i skattedebatten. Ser vi på den totale skatten på kapitalbeholdning, ligger Norge fremdeles langt unna gjennomsnittet i OECD.
Skattenivået er cirka 46 milliarder kroner lavere enn i 2001. Det er en trist arv fra Bondevik II-regjeringen, som regjerte frem til 2005 med Høyre i spissen
Den virkelige historien om skattene i Norge siden årtusenskiftet er at de har blitt kuttet, ikke økt. Trekker vi fra den midlertidige arbeidsgiveravgiften og høyprisbidraget på kraft, som kom som følge av en ekstraordinær internasjonal energikrise, er skattenivået i Norge fremdeles om lag 8 milliarder kroner lavere enn under forrige rødgrønne periode mellom 2005 og 2013.
Dessuten: Skattenivået er cirka 46 milliarder kroner lavere enn i 2001. Det er en trist arv fra Bondevik II-regjeringen, som regjerte frem til 2005 med Høyre i spissen.
Det Hegnar ikke kommer bort fra er at de rike er blitt rikere. Det er grunnen til at statens inntekter fra formuesskatten har økt. Formuen til Kapitals 400 rikeste har økt fra 703 til 1884 milliarder kroner fra 2013 til 2022. Er ikke det en enorm konsentrasjon av makt og rikdom?
Hegnar mener også at «å hevde at vanlige folk betaler mer skatt av inntekten (enn de rike) er feil».
Det er feil at det er feil. Men igjen, du trenger ikke ta mine ord for det.
Statistisk sentralbyrå (SSB) ble etablert i 1876. Jeg tror vi, uavhengig av politisk grunnsyn, skal være enig om at deres tall er troverdige. De har vært en grunnstein i norsk samfunnsanalyse siden før vi ble en egen nasjon.
De 1 prosent rikeste i Norge betaler klart mindre skatt av hver tjent krone enn folk flest.
Og de rikeste i Norge betaler bare et sted mellom 10 og 20 prosent skatt på den virkelige inntekten sin. Tallene er levert av de tre SSB-forskerne Aaberge, Modalsli og Vestad.
Hegnar skriver at det de driver med er «noen regneøvelser» når de legger vekt på tilbakeholdt overskudd i bedriftene som en del av ulikhetsutviklingen i Norge.
Alle som vil vite hva de som faktisk forsker på dette mener, kan lese historien bak tilbakeholdt overskudd, det tar kanskje 10 minutter å få det godt forklart på forskning.no. Eller så kan man ganske enkelt forholde seg til standarddefinisjonen av inntekt, som i økonomifaget er penger en person eller en bedrift mottar i bytte mot salg av en tjeneste eller vare, eller som avkastning på kapital.
Som Rolf Aaberge sier i et intervju: «Jeg har litt vanskelig for å forstå at inntekter en person har i et selskap skal behandles annerledes enn andre folks inntekter.»
Men viktigst: Jeg utfordret Hegnar sist på hva han synes om ulikhet. Er det bra? Er det dårlig? Jeg har fremdeles ikke fått noe skikkelig svar. Men det er mai, og vi kan tillate oss å leve i håpet.
Trygve Svensson
Leder for tankesmien Agenda
