30. mars kunne vi se og høre den første TV-debatt om EU-medlemskap på flere tiår (Fredrik Solvangs program Debatten på NRK). Det var en ganske deprimerende opplevelse. Mye tyder på at EU-motstanderne ikke har fått med seg hva som har skjedd i verden, Europa og Norge siden 1972 og 1974. Gammelt tankegods og politisk korttidsminne preget argumentasjonen til finansminister Vedum og hans likesinnede.
Uansett om man er for eller mot EU, så er man enig i at NATO er den viktigste sikkerhetsmessige garanti for landet vårt. EU hverken kan, skal eller vil erstatte NATO, selv om mange EU-motstandere tillegger oss tilhengere det standpunktet. EU er ikke et alternativ til NATO, men et viktig supplement.
I dag er det fortsatt mange som tror på Trump og det han representerer. Det er meget urovekkende
EU ønsker å koordinere mye av medlemslandenes forsvarsmessige infrastruktur, innkjøp av forsvarsmateriell og forsvarspolitikk, men det betyr ikke at EU ønsker å bli en «konkurrent» til NATO.
For cirka tre år siden var daværende amerikanske president Donald Trump millimeter fra å trekke USA ut av NATO. Vi kan takke NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og enkelte av Trumps voksne rådgivere for at den ulykken ikke skjedde.
Ved det amerikanske presidentvalget for vel to år siden stemte nesten halvparten av velgerne, cirka 70 millioner, på Trump. Det var mennesker som trodde på hans løgner, konspirasjonsteorier, manglende demokratiske forståelse og manglende politiske impulskontroll. I dag er det fortsatt mange som tror på Trump og det han representerer. Det er meget urovekkende. Vi har ingen garanti mot en ny periode med Trump eller en type av hans kaliber i Det hvite hus. Da har vi heller ingen garanti for amerikansk NATO-medlemskap, eller at USA vil overholde artikkel 5 i NATO-traktaten (den som sier alle for én, og én for alle). Hva slags alenegang er det da EU-motstanderne ser for seg?
I et svekket NATO uten USA, er det helt logisk at EU-medlemmene vil stå skulder ved skulder forsvarsmessig. I en situasjon der EU vil erstatte USA som NATO-alliansens stormakt, er det ikke overveldende sannsynlig at EU vil bruke mye tid og krefter på norsk utenforskap i en krisesituasjon.
Vi lever i en meget ustabil verden. Europa er angrepet av det russiske diktaturet. Kina er et diktatur som er i ferd med å tilrive seg mer internasjonal innflytelse. Den amerikanske posisjon som verdens stabile stormakt, økonomisk, militært og politisk, er høyst usikker.
Hvordan vil finansminister Vedum og hans likesinnede beskytte Norge i den turbulente verden vi lever i? Er alenegang løsningen?
Bjørn D. Solberg
Medlem i Europabevegelsen
