<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Aksjeinvesteringer er en menneskerett

Men skal man ha et effektivt kontrollsystem mot juks og unndragelser, kan det selvsagt ikke baseres på tillit, skriver Sverre Hope.

Publisert 10. aug. 2023 kl. 19.44
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 600 ord
INGEN DUMRIAN: Ola Borten Moe visste om regelverket, men tok sjansen fordi han også visste at kontrollregimet var mildt sagt mangelfullt, hevder artikkelforfatteren. Foto: NTB

Tidligere statsråd Ola Borten Moe (Sp) rotet seg bort i aksjeinvesteringer og måtte gå av. Han brøt habilitetsreglene og fikk som fortjent. Dette har utløst krav fra flere kommentatorer og politikere om at aksjeinnehav må forbys for regjeringsmedlemmer og andre politikere. Det er det mange grunner til å ikke gjøre.

Sverre Hope. Foto: Privat

Privat eiendomsrett er beskyttet av Grunnloven. Den omfatter også politikere, om de sitter på Stortinget, i kommunestyret eller i regjeringen. Politikere har godt av å føle på lommeboken hva egen politikk medfører – også gjennom eget aksjeinnehav. Problemet oppstår når våre folkevalgte overser eller anser seg ikke omfattet av regler om innsidehandel og habilitet. Det er bred enighet om at reglene her ikke er kompliserte, men tydeligvis er de likevel for vanskelige å forholde seg til for enkelte.

Stortingets administrasjon har også på dette området forvaltet et kontrollregime «basert på tillit», for å bruke avgåtte stortingsdirektør Marianne Andreassens ord. Skal man ha et effektivt kontrollsystem mot juks og unndragelser, kan det selvsagt ikke baseres på tillit. Da er det ikke et kontrollsystem, bare et spill for galleriet.

Vi har sett altfor mange eksempler på tillitsbrudd, både for både pendlerboliger og reiseregninger. Det kan ikke lenger legges til grunn at alle folkevalgte hverken forstår eller har til hensikt å forholde seg til regler. Tidligere nevnte Ola Borten Moe er selvsagt ingen dumrian. Han visste om regelverket, men tok sjansen likevel fordi han også visste at kontrollregimet var mildt sagt mangelfullt. Hvorfor det er slik, har nok (minst) én av to årsaker: Enten mangler Stortingets administrasjon kompetanse, eller så har man ikke fått tilstrekkelig mandat til å gjøre jobben sin.

Stortinget må få på plass et rapporterings- og overvåkningssystem som fungerer. Alt aksjeinnehav bør registreres ved tiltreden som stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem. Det bør også vurderes om det samme bør gjelde vararepresentanter og høytstående embetsfolk i departementer og direktorater, samt de mange statssekretærene med betydelig innsyn i følsomme saker.

I funksjonstiden i vervet må alle disposisjoner rapporteres og underlegges en vurdering opp mot habilitet og innsideregler. Å kreve frys av en portefølje i en periode på fire eller kanskje åtte år er en uforholdsmessig respons som påfører aksjeeieren en betydelig risiko og potensielt store tap. Det blir nesten som å forlange at bønder i regjering hverken høster eller sår så lenge de har verv. Åpenbart lite gjennomtenkt, men det foreslås altså for aksjeeiere.

Da bråket om Støres aksjefondsportefølje startet, burde han ha stått på sin åpenbare rett til å eie aksjefond

Da er det en mye bedre løsning å frasi seg styringsrett over forvaltningen av formuen mens man innehar verv. Eller rett og slett legge midler i aksjefond, der det er mulig. Forpakte bort gården, som det heter i landbruket.

Man kan heller ikke pålegge folkevalgte å kvitte seg med aksjer for å kunne inneha verv. Dette er udemokratisk og vil ramme skjevt. De største aksjeinnehavene befinner seg på borgerlig side. Herrene Vestre og Støre utgjør noen sjeldne unntak.

Da bråket om Støres aksjefondsportefølje startet, burde han ha stått på sin åpenbare rett til å eie aksjefond og gjort det klinkende klart at han ikke hadde noen innflytelse på fondenes plasseringer.

Statsministeren skal nå ha begynt arbeidet med et regelverk for aksjeinnehav blant regjeringsmedlemmer. Ryggrad etterlyses for snarlig tiltredelse.

Sverre Hope

Siviløkonom