Iran sendte en skur av raketter og droner mot Israel natt til søndag som svar på det israelske angrepet på Irans ambassade i Syria 1. april.
Etter angrepet varslet Israel et kraftig svar, og Iran reagerte med å gjøre det klart at deres svar på et israelsk motangrep ville være mange ganger så kraftig som søndagens angrep.
Med hjelp fra blant andre USA avverget Israel angrepet ved å skyte ned de iranske rakettene og dronene før de gjorde særlig skade. Etterpå sa Biden i en samtale med statsminister Benjamin Netanyahu at Israel hadde vist en bemerkelsesverdig evne til å forsvare seg.
Biden ga Netanyahu beskjed om at USA ikke vil delta i noe israelsk gjengjeldelsesangrep mot Iran, opplyser kilder i Det hvite hus til nyhetsbyrået Reuters og flere amerikanske medier.
Biden sa at han burde anse den vellykkede nedskytingen av nesten alle rakettene og dronene som en stor seier, fordi angrepet stort sett var mislykket og demonstrerte Israels militære overlegenhet.
CNN skriver at formuleringen var en antydning til Netanyahu om at et israelsk motangrep derfor ville være unødvendig, og en kilde sier til Axios at Netanyahu svarte at han hadde oppfattet budskapet.
Tydelig beskjed
Søndag sa talsmannen for Det hvite hus' nasjonale sikkerhetsråd, John Kirby, enda tydeligere at USA ikke ønsker at krisen skal trappes opp etter angrepet, selv om USA står last og brast med Israel og vil fortsette å forsvare landet.
– Vi ønsker ikke at dette eskalerer. Vi har ikke noe ønske om en bredere krig med Iran, sa Kirby til ABC.
Biden og hans rådgivere er svært bekymret for at et israelsk svar på det iranske angrepet skal føre til en regional krig med katastrofale konsekvenser, som USA ville bli dratt inn i.
Krigskabinettet møtes
Israel innkalte søndag krigskabinettet til møte for å drøfte situasjonen etter angrepet, og etter samtalen med Biden.
Benny Gantz, som er medlem av krigskabinettet, sa før møtet at Israel vil kreve en pris fra Iran som svar på deres drone- og rakettangrep når tiden er inne.
– Vi vil bygge en regional koalisjon og kreve prisen fra Iran på den måten og på det tidspunktet som er riktig for oss, sa Gantz.
Også forsvarsminister Yoav Gallant viste til muligheten for å etablere en strategisk allianse mot Iran.
Kommuniserer via Tyrkia
Irans angrep var landets første direkte angrep på Israel noensinne, og var en klar opptrapping av den mangeårige konflikten mellom de to landene.
Men Iran var nøye med å informere USA på forhånd om at angrepet bare skulle være en respons på det israelske angrepet på ambassaden, og at de ikke hadde noen planer om å gå videre. Sju medlemmer av Irans revolusjonsgarde ble drept i ambassadebombingen, i tillegg til flere sivile.
Siden USA og Iran ikke har diplomatiske forbindelser, har kommunikasjonen dem imellom foregått via Tyrkia. USA gjorde det, også via Tyrkia, klart overfor Iran at deres respons på ambassadeangrepet måtte være begrenset.
Angrepet med over 300 raketter og droner, de fleste fra Iran, men noen også fra Libanon og Jemen, gjorde liten skade i Israel. De fleste ble skutt ned med hjelp fra USA, Storbritannia og Jordan.
En militærbase sør i Israel ble truffet, men fortsatte å operere som normalt, og en sju år gammel jente ble alvorlig skadd av rakettrester. Men det er ikke kommet andre meldinger om alvorlig skade.
Israel presses
Både Russland, Kina, Frankrike og Tyskland oppfordret partene til tilbakeholdenhet, og Tyrkia gjorde det klart at de ikke vil ha økt spenning i regionen.
Det gjorde også Egypt, Qatar og Emiratene. Golfstatene frykter at de kan dras inn hvis krisen eskalerer, og at deres planer om å omskape og modernisere regionen blir ødelagt.
Golfstatene, som er alliert med USA, har de siste årene styrket forbindelsene både med Iran og Israel med sikte på å stabilisere regionen
Lederne i G7-landene møttes via video, hvorpå de fordømte Irans angrep, ba om selvbeherskelse og stadfestet sin fulle støtte til Israel. FNs sikkerhetsråd skulle søndag kveld også møtes for å drøfte situasjonen.
(NTB)
