Universitetsprotestene setter Biden i vanskelig skvis

Mens politiet griper inn med makt for å bryte opp demonstrasjonene ved USAs prestisjeuniversiteter, får Biden skarp kritikk for Midtøsten-politikken både fra venstre og høyre.

På flere titall universiteter har studenter samlet seg og satt opp teltleirer for å kreve at skolene stanser forretningssamarbeid med selskaper som støtter krigen. Ifølge nyhetsbyrået AP var lørdag mer enn 2400 mennesker pågrepet i forbindelse med demonstrasjonene.

Demonstrasjoner mot den israelske krigføringen på Gazastripen og Bidens sterke støtte til Israel har heftet ved presidenten siden slutten av fjoråret og splittet Det demokratiske partiet.

Onsdag ba 57 av Bidens partifeller i Kongressen ham om å holde tilbake støtten til Israel i et forsøk på å stanse et planlagt israelsk inntog i Rafah, der hundretusenvis av palestinere har søkt tilflukt og bor tett i tett, mange av dem i teltleirer.

Manet til ro og orden

Biden uttalte seg omsider om demonstrasjonene torsdag. Da manet han til ro og orden rundt demonstrasjonene, samtidig som han understreket viktigheten av å verne om studentenes ytringsfrihet.

– Vi er ikke en autoritær nasjon der vi bringer folk til taushet og knuser avvikende meninger, men vi er heller ikke et lovløst land. Vi er et sivilsamfunn, og ro og orden må råde, sa Biden.

– Uenighet er essensielt for demokratiet. Men uenighet må aldri føre til uro, la han til.

Utspillet kom etter flere dager der demonstrasjonene fikk mye oppmerksomhet i USA, og Republikanerne forsøker å bruke uroen rundt dem som valgkampsak.

Ved å forsøke seg på balansegangen mellom klassisk «lov og orden»-retorikk og å forsvare studentenes ytringsfrihet, leter Biden etter en middelvei i det som er en svært polariserende sak i valgkampen.

Han unngikk å ta stilling til de fleste av demonstrantenes krav, blant dem å gjøre slutt på USAs støtte til Israels krigføring. På spørsmål om demonstrasjonene vil få ham til å endre kurs i Midtøsten-politikken, svarte Biden bare «nei».

Frir til ungdommen

Biden-kampanjens interne velgerundersøkelser viser at de fleste 2024-velgere, inkludert de yngste, kommer til å velge hvem de stemmer på basert på saker som økonomien, og ikke Gaza, skriver Reuters.

Høytstående tjenestepersoner i Biden-administrasjonen avviser ifølge nyhetsbyrået i private samtaler muligheten for at demonstrasjonene og støttespillerne til dem kan koste Biden gjenvalg i november.

De viser til det relativt lille antallet som demonstrerer, gitt at det er rundt 41 millioner velgere fra den såkalte generasjon Z med stemmerett i november, altså folk født sent på 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet.

Det hvite hus har lansert flere initiativer for å tekkes unge velgere i det siste, blant dem kunngjøringer om nye lettelser i studiegjelda og straffereduksjon for bruk av marihuana. I tillegg har administrasjonen rettet skarp kritikk mot et abortforbud etter seks uker som har trådt i kraft i Florida.

Demonstrasjonene synes imidlertid ikke til å ta slutt med det første, og enkelte profilerte Demokrater har advart om at Biden, som allerede strever med å nå unge velgere, kan miste dem på grunn av Israel-støtten.

Rundt 35.000 mennesker er ifølge myndighetene på Gazastripen drept i de israelske angrepene som har fulgt Hamas' angrep mot Israel 7. oktober. Der ble rundt 1170 personer drept, de fleste sivile.

USA er Israels fremste militære støttespiller, og amerikanerne har flere ganger brukt vetomakten til å verne Israel mot kritiske FN-resolusjoner.

Republikanske anklager om antisemittisme

Republikanerne har brukt demonstrasjonene til å beskrive Demokratene som antisemitter og noen som tolerer kaos.

Presidentkandidat Donald Trump roste onsdag politibetjentene i New York som gikk inn og ryddet et bygg på Columbia-universitetet som var blitt okkupert av propalestinske demonstranter.

Demonstrantene omtalte han som «rasende galninger», og han sa at Biden gjemmer seg bort.

Republikanske valgkampstrateger anklager Demokratene for å støtte antisemittisme og «demonstranter som er for terror».

Samtidig promoterer de utsatte republikanske kongressrepresentanter, blant dem Mike Lawler og Anthony D'Esposito, som begge er innvalgt fra vippedistrikter i New York med stor jødisk befolkning.

Advarsel fra vippestat

Grunnlegger Nsé Ufot av aksjonskomiteen New South Super PAC sier at Demokratene risikerer å miste støtten fra unge velgere om de ikke er lydhøre for sinnet de føler på som følge av Gaza-krigen.

– Narrativet har endret seg, sier Ufot, som jobber for å motivere unge minoritetsvelgere til å møte opp i valglokalene i den viktige vippestaten Georgia.

– De må lytte til velgerbasen sin, legger hun til.

I en måling fra Quinnipiac University fra april sluttet 46 prosent av de spurte opp om å gi Israel støtte til krigen, mens 44 prosent sa at de er imot. Men blant registrerte velgere på mellom 18 og 34 år var det bare 25 prosent som er for Israel-støtten, mens 66 prosent sa at de er imot.

Unge velgere var sentrale i Bidens valgseier i 2020. På landsbasis vant han gruppen mellom 18 og 29 år med 24 prosentpoeng. På målingene ser han nå ut til å ha tapt store mengder terreng til Trump.

På spørsmål om Biden er redd for å tape ungdomsstemmene i høst på grunn av demonstrasjonene, viste hans talsperson Karine Jean-Pierre onsdag til tiltakene mot studiegjeld og klimapolitikken.

– Presidenten har innført mye politikk som han vet at unge mennesker bryr seg om, og mange av disse tiltakene er populære blant unge, sa hun.

(©NTB)