Det har tatt flere år å få avtalene – såkalte Memorandums of Understandings (MoU) – på plass. Avtalene gjør det mulig å sende CO2 som skal lagres, over landegrensene.
Mandag ble avtalene undertegnet på EUs uformelle energiministermøte, dit også Norge var invitert.
– En milepæl
Signeringen er en milepæl i arbeidet med satsingen på karbonfangst og -lagring (CCS), sier energiminister Terje Aasland (Ap).
– Klimautfordringene går på tvers av landegrenser, derfor er det også helt avgjørende for at vi får på plass løsninger for grensekryssende transport av CO2. Dette er en viktig dag for klimaet, norske energiinteresser og vår satsing på karbonfangst- og lagring. Norsk sokkel er klar for å ta imot CO2, sier han.
Aasland var ikke selv til stede på møtet. I stedet deltok statssekretær Elisabeth Sæther (Ap).
Interessen øker
I landene rundt Nordsjøen vokser interessen for å fange og lagre karbon. Det har blant annet det norske Langskip-prosjektet, som ligger fremst blant fullskala fangst- og lagringsprosjekter i Europa, bidratt til, ifølge Aasland.
Blant annet har selskapet Yara investert i et større karbonfangstanlegg på sin fabrikk i Sluiskil i Nederland. Her kan 800.000 tonn CO2 fanges årlig.
Også den danske kraftprodusenten Ørsted satser stort på karbonfangst og -lagring (CCS). Fra 2026 skal de fange minimum 430.000 tonn CO2 i året ved to av sine avfallsforbrenningsverk.
Avtaler med Norge
Begge selskapene har nå inngått avtaler om lagring av karbonet på den norske havbunnen med Equinor-selskapet Northern Lights.
Men for at karbonet skal kunne fraktes til Norge, kreves det egne avtaler for eksport av CO2 for lagringsformål over landegrenser innunder konvensjonen om bekjempelse av havforurensninger.
Det er disse avtalene som nå er på plass.
Leter etter lagringssteder
Energidepartementet har tildelt ytterligere seks letetillatelser under CO2-lagringsforskriften.
Dersom selskapene oppnår alle ambisjonene bak søknadene, vil de kunne ta imot og lagre om lag 40 millioner tonn CO2 på norsk sokkel årlig fra rundt 2030.
Nylig vedtok EU også en ny lov om nullutslippsindustri – Net Zero Industry Act (NZIA). Den legger til grunn at innen 2030 skal 50 millioner tonn CO2 fanges og lagres – årlig.
For at norsk sokkel skal regnes med fram til 2030, må Norge imidlertid innarbeide loven i EØS-avtalen.
Må bygge mer nett
På energiministermøtet var hovedsaken det prekære behovet for å bygge ut strømnettet i Europa. Her trengs det massive investeringer, framholder Belgias energiminister Tinne Van der Straeten i en uttalelse.
– Det samme trengs i Norge, understreker statssekretær Sæther overfor NTB.
Hun viser til at Statnett anslår at mellom 60 og 100 milliarder kroner må brukes på å oppgradere og bygge ut strømnettet innen 2030.
Det er Energidepartementet som skal godkjenne de enkelte utbyggingsplanene.
– Her er det mange hensyn som må tas. Men det er ikke tvil om at prosessene må gå fortere enn det de har gjort til nå, sier Sæther.
(©NTB)
