SV + Høyre i skattepolitikken = sant?

Det ble nylig fremmet et forslag (representasjonsforslag 135 S) om bedre rammevilkår for investeringer i teknologi. Forslaget begrunnes med at det er for få selskapsetableringer i Norge, virksomheter sliter med vekst og tilgang på risikovillig kapital i tidlige faser, og Norge mangler risikokapital i andre sektorer enn olje, laks og eiendom. Omstillingen av norsk økonomi krever investeringer i teknologi, og for å legge til rette for slike investeringer skal det gis nye og bedre rammebetingelser i form av redusert formuesskatt.

Bernard Getz Foto: Ro Sommerset

Per i dag er enkelte immaterielle rettigheter unntatt formuesskatt, som goodwill, know-how og eierskap til eget åndsverk eller egne patenter som ikke er blitt omsatt. Slike poster er per i dag ikke formuesskattepliktige, da de er vanskelig å omsette og å verdsette.

Null formuesskatt på teknologi

Representantforslaget går ut på at all teknologi skal unntas formuesskatt. Begrunnelsen for forslaget er at formuesskatten ellers kan treffe viktige teknologiorienterte oppstarts- og vekstselskaper som har høy verdi på papiret, men som har lav eller ingen inntjening når skatten forfaller.

Forslaget er altså for det første begrunnet i skatteevneprinsippet. I Zimmers lærebok står følgende om skatteevneprinsippet:

«Sentralt i dag står skatteevneprinsippet, det vil si prinsippet om at skattebelastningen skal fordeles ut fra subjektenes evne til å bære den. Denne evnen avhenger ikke bare av inntektens størrelse, men også av skattyters formue, forsørgelsesbyrde o.l. Heller ikke dette prinsippet er særlig presist, men det peker blant annet på at inntektsskatt bør utskrives på nettoinntekt; for i den grad bruttoinntekten går med til å dekke kostnader som er pådratt for å skape inntekten, gir den ingen skatteevne.

Forslaget skal videre stimulere investorer til å plassere penger i teknologi. I Zimmers grunnleggende lærebok om skatterett sies også følgende om bruk av skatteretten til å påvirke borgernes adferd:

«Bruk av inntektsskatt til å påvirke atferd treffer erfaringsmessig nokså tilfeldig, og en rekke særregler begrunnet i ikke-fiskale hensyn leder til et komplisert system med uoversiktlige virkninger, noe som i sin tur kan åpne for uønsket skatteplanlegging. Ønsker man å støtte en bestemt aktivitet, en bransje, et distrikt osv. økonomisk, er det normalt mer effektivt å gjøre dette i form av bevilgninger enn i form av skattelettelser».

Vrimler rundt på Euronext Growt

For at regelen skal stimulere til investeringer i teknologi, må eierens formuesskatt på aksjer i teknologiselskaper reduseres. Da må teknologiselskapene fylle opp balansen med aktiverte teknologikostnader, da det kun er disse postene som skal fritas formuesskatt. Pr. 31.12 bør eiendelsiden være tømt for kontantinnskuddet fra siste kapitalinnhenting – som derfor helst bør hentes i januar måned. En skatteregel som påvirker tidspunktet for kapitalhenting er problematisk både i teorien og i praksis.

Selskapet kan ikke være børsnotert, da noterte selskaper verdsettes til børskurs pr. 31.12, uavhengig av i hvilken grad selskapet prises på fremtidige utsikter, og ikke på nåværende inntjening. Investorer med overflødig cash vil trolig vrimle rundt teknologiaksjene på Euronext Growth rundt nyttår, siden Euronext Growth for formuesskatteformål ikke anses som en notert markedsplass.

Det er ikke uvanlig med egne skatteregimer for teknologi. I utlandet finnes såkalte patent box- skatteregimer hvor inntekter fra IPR/patenter skattlegges ned til 5 prosent. Norge og OECD legger imidlertid stort press på disse regimene, da de bygger opp under den internasjonale skattekonkurransen og medfører inntektsskifting mellom ulike land basert på skattesatser. Samme diskusjon pågår rundt rederibeskatningsregimet. Forskjellen mellom representasjonsforslaget og de skadelige patent-box regimene er antakelig at forslaget ikke gir noen «skattefordel», men fritar en utvalgt bransje for en stor særnorsk skatteulempe.

Rettferdig beskatning?

At en enkelt bransje skal fritas fra formuesskatt på grunnlag av skatteevneprinsippet, uten at man ser på dette som et bredere problem i skattepolitikken, er uheldig. Det gjenstår å se om eksempelvis grundere innenfor medisin, ernæring og fornybar energi som lider under samme skatteregime være enig i at dette er rettferdig beskatning.

Alt ved dette forslaget fremstår tilfeldig, inklusive forslagsstillerne. Antakelig er bakgrunnen at SV forsøker å komme gründere i møte, uten å gå imot sine egne overordnede premisser om økt beskatning for eiere og formuende, mens Høyre ønsker å støtte ethvert forslag om skattelettelser. Ingen ser på det større bildet. Med de gjeldende rammebetingelsene vil dette heller ikke medføre at målsetningen oppnås – at teknologigründere forblir i riket frem til de blir rike. For dette kreves et bedre og mer stabilt rammeverk, ikke bedre unntaksbestemmelser.