Det har vært en rivende utvikling på det internasjonale skatteområdet de siste årene. Mye har vært bra. OECD og G20-landene har gått i spissen for å tette skattehull og sørge for at inntekter i større grad skattlegges der de skapes. Det siste er at alle konsern med en samlet omsetning på minst 750 millioner euro må betale en minimumsskatt på 15 prosent i alle land med virksomhet. Norge innførte disse reglene i den nye suppleringsskatteloven med virkning fra og med 2024.
En konsekvens av denne internasjonale satsingen er at mange land har endret lokale skatteregler, skatteavtaler, rapportering og dokumentasjonskrav. Når noen land skjerper reglene for å sikre skatteprovenyet, må andre land gjøre det samme for å unngå å miste en bit av den internasjonale skattekaken. Dette skaper en internasjonal dominoeffekt, og gir utfordringer for dem som driver grenseoverskridende virksomhet. De møter stadig nye regler, og det er ikke enkelt å holde tritt. Konsekvensene kan bli store.
Internprising i Danmark
Et eksempel på slike utfordringer er dokumentasjonsreglene for internprising i Danmark som ble innført fra og med inntektsåret 2021. Dersom et norsk selskap har en filial eller selskap i Danmark, er det obligatorisk å sende inn internprisingsdokumentasjon senest 60 dager etter fristen for innsending av skattemeldingen. Dersom man skulle være så uheldig å krysse av feil i skattemeldingen og rapportere at man ikke er pliktig til å sende inn slik dokumentasjon, vil man få en bot på 250.000 danske kroner. I tillegg vil det ilegges en bot på ytterligere 250.000 danske kroner, for manglende innsendelse av dokumentasjon. Danske skattemyndigheter kan i tillegg fastsette inntekten ved skjønn og ilegge 10 prosent tilleggsskatt. Reaksjonene ilegges pr. selskap pr. år, og kan medføre store beløp uavhengig av størrelsen på den danske virksomheten.
Reglene gjelder for alle danske selskap som ikke er en del av små konsern. Det vil si selskap som sammen med nærstående har under 250 ansatte, og enten har en årlig balansesum på under 125 millioner danske kroner eller har en omsetning på under 250 millioner danske kroner. Det gjelder derimot ikke noe minimumskrav for virksomheten som drives i Danmark, og det er heller ikke noe krav til størrelsen på de konserninterne transaksjonene eller mellomværender med den danske enheten, slik reglene er i Norge. Dersom man har liten aktivitet i Danmark kan følgelig disse tøffe dokumentasjonskravene komme som en stor overraskelse og medføre store økonomiske konsekvenser.
Er man under terskelverdiene slipper man likevel ikke unna om man har transaksjoner med kontrollerte enheter i utlandet. Det skal uansett lages internprisingsdokumentasjon som skal kunne sendes inn på oppfordring av danske myndigheter innen 60 dager. Har man transaksjoner med enheter utenfor EU og som Danmark ikke har skatteavtale med (ofte lavskatteland), er det uansett obligatorisk å sende inn dokumentasjonen uavhengig av terskelverdiene.
Ingen snarveier
Norske bedrifter med virksomhet i Danmark må følgelig utarbeide omfattende internprisingsdokumentasjon som skal sendes inn i Danmark hvert år. Husk at tidsfristen taler for arbeid allerede før fellesferien. Det favner for vidt å gå igjennom hva dokumentasjonskravet består i, men kort fortalt må en sende inn master file, local file, analyser, avtaler og beregninger. Dette medfører at norske bedrifter må lage internprisingsdokumentasjon selv om de kunne sluppet dette på grunn av terskelkrav i andre land, herunder i Norge. Danmark kan også ilegge bøter selv om man har sendt inn dokumentasjon, dersom de mener dokumentasjonen er mangelfull. Det er ingen snarveier her. Det er ikke alltid deilig å være norsk i Danmark!
Advokatene Ståle Wangen og Eivind Faafeng Falck Ytter
PwC
