Debattinnlegg: Jan-Hugo Holten, regionansvarlig for Østlandet i Norges Miljøvernforbund (NMF)
Ifølge data fra NGO Shipbreaking Platform for 2023, hugger mange norske skipsredere skipene sine ved såkalt beaching, blant annet i India, mens Wilhelmsen og Grieg Gruppen hugger i Tyrkia eller under andre mer ordnede forhold. Forholdene det hugges under i India, Pakistan og Bangladesh er langt fra gode nok på HMS-siden – tross at noen av lokalitetene muligens er blitt godkjent. Åpenheten rundt lokalitetene der skip kjøres inn på en strand for å hugges opp er ikke-eksisterende.
Skipene som hugges har seilt inn byggekostnaden flerfoldige ganger
Norske redere tar ikke inn over seg de signaler som kommer om forsvarlig opphugging av egen tonnasje. NMF har i flere runder siden 90-tallet jobbet med temaet skipshugging, og har gjentatte ganger forsøkt å få redere på banen samt vært i debatt med indiske talsmenn.
Grieg Gruppen har etablert resirkuleringsselskapet Grieg Green og søkt å berede grunn for bedre praksis ved å hugge skip i dokk eller tilsvarende. Dette er et initiativ som dessverre ikke følges av de fleste redere.
Skipene som hugges har seilt inn byggekostnaden flerfoldige ganger. Den finansielle differansen på å gjøre det skikkelig i dokk versus å sende skipet til beaching kan utgjøre flere millioner dollar i favør av den dårligste metoden. Derfor tok NMF ved undertegnede for noen år siden i et leserinnlegg til orde for subsidiering av rederne for å få dem til å skape et marked for dokkbasert hugging ved en støtte som utjevner det inntektsmessige tapet ved å gjøre det skikkelig, etter modell av NOx-fondet i sin tid.
Målet må jo være at det ikke skal være noen forskjell på om en hugger et skip eller en oljeplattform. Begge deler har store miljøutfordringer i rivingsprosessen. Hugges en oljeinstallasjon på et verft på Vestlandet, betaler eieren av installasjonen verftet for jobben. Prinsippet bør være det samme for skipsrederen.
Jan-Hugo Holten
Regionansvarlig for Østlandet i Norges Miljøvernforbund (NMF)
