Andrea Alessandro Gasparini
Hilde Westbye Foto: Lars Loerdahl
Gjestekommentar: Andrea A. Gasparini, forsker og førstebibliotekar og Hilde Westbye, leder Juridisk bibliotek, Universitetsbiblioteket i Oslo
Som universitetsbibliotek har vi god erfaring med innovative teknologier. Den gang internett kom, var biblioteket et sted der alle som ønsket det kunne teste og lære, og vi ser konturene av det samme behovet når vi snakker om AI.
Biblioteket er ekspert innenfor kunnskapsforvaltning, og tradisjonelt har et universitetsbibliotek ordnet tilgang til forskningslitteratur og andre kilder, og hatt tjenester som hjelper forskere og studenter til å kunne finne, kritisk vurdere og ta i bruk litteraturen og kildene. I de senere år har universitets- og høyskolebiblioteker spilt en stor rolle sammen med IT-avdelingene i arbeidet med å tilrettelegge for deling og lagring av forskningsdata.
Pandemien tok oss et kjapt steg forover i digitaliseringen, men ChatGPT tok likevel utdannelsessektoren på sengen. Litteratur og forskningsdata blir tatt i bruk på nye måter som sektoren må kunne mye om for ikke å trå feil innenfor etiske normer, retningslinjer og regler for forskning og utdannelse.
Universitetet i Oslo har derfor satset på samarbeid for å kunne bidra til å heve nødvendig kompetanse hos undervisere og studenter. Biblioteket jobber sammen med LINK (Senter for læring og utdanning) og andre støtteenheter ved universitetet for felles å kommunisere ut perspektiver, prinsipper og innsikt i bruk av AI i høyere utdannelse.
Biblioteket jobber særlig med utfordringer knyttet til studenters og forskeres bruk av AI-verktøy til søking etter litteratur og kilder eller skriving, men også verktøy til bruk i hele forskningsprosessen, og, i forbindelse med det, etisk bruk av verktøy og kilder, plagiering, fusk, personvern og opphavsrett. Et viktig område knyttet til AI er forutinntatthet (bias) som forsterkes ved å bruke ensidige data eller datakilder når algoritmene trenes.
Kvalitetssikring av data som brukes vil være avgjørende for å kunne stole på resultatene. Her kan Universitetsbiblioteket spille en viktig rolle.
Universitetsbiblioteket er også opptatt av hvordan vi sammen i sektoren kan utforske bærekraftperspektiver når det gjelder egne valg og bruk av AI-verktøyene. Et høyt forbruk av energi og vann er nødvendig for å drive frem resultater fra verktøyene, noe som igjen krever enorme naturarealer til datasentre. Våre valg i dag har langsiktige effekter på verden.
En annen problemstilling vi ser på er brukerperspektivet. Sammen med studenter og forskere prøver vi å forstå konteksten de er i, og dermed tilpasse opplæringen og støtten slik at AI-verktøy kan brukes korrekt.
Det er mange endringer i horisonten, og vi vet ikke ennå hva det innebærer. Er det slik at rollen til AI vil være et supplement i læring? Eller være en “buddy” som studenter eller unge forskere kan sparre med til alle døgnets tider?
Testene vi har utført så langt i biblioteket viser at de flinkeste studentene er de som klarer å bruke AI-verktøyene best. Her tenker vi at det er en viktig jobb å gjøre for å gi alle muligheter til å ta i bruk ny teknologi på en god måte. Biblioteket er et viktig ressursmiljø for studentenes læring, også når det gjelder etisk bruk av kunstig intelligens.
