Gjestekommentar: Kristine Dahl Steidel, adm. dir. Microsoft Norge
Det har aldri vært enklere å komme i gang med kunstig intelligens. Vår tids mest omtalte teknologi er bare noen få tastetrykk unna.
Det har mange her til lands forstått: Ifølge en nylig IDC-rapport har hele 86 prosent av norske bedrifter tatt i bruk generativ AI, blant annet til å utvikle ferdigheter hos de ansatte og kjøre simuleringer.
Tallene er oppsiktsvekkende høye, og understøtter påstanden om at Norge er et land hvor den digitale kompetansen står sterkt.
Hva skal vi bruke AI til?
Likevel viser det seg at bedrifter sliter med å hente ut teknologiens fulle verdipotensial. Vi er i en fase hvor mange tester og utforsker, men de fleste mangler en klar plan for å ta bruken til neste nivå.
Det er ikke hvordan teknologien fungerer, men hva vi skal bruke den til, som er uklart for mange.
Hvilke arbeidsoppgaver kan gjøres raskere og enklere i akkurat din bedrift? Hva kan automatiseres? Hvordan kan du få mest mulig ut av dine data for å effektivisere arbeidsflyten og øke produktiviteten?
At mulighetene finnes, er åpenbare. Ifølge NHO kan AI øke verdiskapningen i norsk næringsliv med 5.600 milliarder frem mot 2040.
Forutsetningen er at kunstig intelligens implementeres så tidlig som mulig. Gevinsten kommer heller ikke av seg selv: Først når bedrifter knytter AI til strategi, forretningsprosesser, mål og daglig drift, kan de sikre at deres virksomheter ikke bare overlever, men blomstrer.
Denne oppgaven er ikke teknisk, men organisatorisk. Nøkkelen til å lykkes med kunstig intelligens ligger hos ledelsen.
Få nordiske bedrifter har en AI-strategi
Utbredt bruk og eksperimentering til tross: Bare 15 prosent av nordiske bedrifter har en klar strategi for kunstig intelligens. Det kommer frem av en ny rapport som blant andre Microsoft, EY og LinkedIn står bak.
Der er det tydelig at vi i Norge ikke leder an på dette feltet. Bare 14 prosent av norske virksomheter har igangsatt konkrete prosjekter for å studere potensialet i bruk av generativ AI – her ligger Finland, Sverige og Danmark godt foran oss.
Samtidig finnes det gode eksempler fra norsk næringsliv hvor god ledelse har tatt bruken av kunstig intelligens fra eksperimentering til implementering:
Advokatfirmaet Wiersholm har tatt i bruk AI for å ytterligere styrke sin juridiske rådgivning. De simulerer rettssaker, bygger argumenter og bruker AI-verktøy basert på Microsoft-teknologi for å søke og sortere i lovverk og datagrunnlag.
Dette er en ny måte å jobbe på – som gir konkrete produktivitetsgevinster i advokatenes hverdag og mer effektive tjenester for klientene. Ledelsen i Wiersholm forsto tidlig at dette er en teknologi som kan gjøre dem enda bedre på det de er gode på.
For industrikonsernet Wallenius Wilhelmsen var nøkkelen til suksess med Copilot for Microsoft 365 å inkludere ledere som et førsteledd i implementeringen. Deres oppgave var å finne ut hvordan Copilot kunne skape verdi i deres avdelinger og hva som skal til for at medarbeidere tar det i bruk.
Etter bare et par måneder sparer hver eneste bruker i snitt 1,2 timer hver uke på tidkrevende og manuelle oppgaver. Du trenger ikke være analytiker for å forstå at dette tallet – i takt med flere brukere og høyere kompetanse – kan representere store verdier.
Pisk eller gulrot?
Budskapet er tydelig:
Det er ledere som må gå foran, både ved å faktisk ta i bruk teknologien selv, men også ved å legge til rette for at de ansatte skal forstå hvordan dette er teknologi som kan gi dem en bedre, mer meningsfull og produktiv arbeidshverdag.
Det er ledere som må prioritere tid og ressurser til opplæring og skape en kultur som omfavner endring og innovasjon – og sørge for at de nødvendige investeringene gjøres.
Investeringene innebærer ofte den “kjedelige” jobben mange ennå ikke har tatt tak i, som å få orden i egne data, få på plass tilgangsstyring og sikre at medarbeidere følger solide rutiner for datasikkerhet og informasjonsbeskyttelse.
Dette er ting bedrifter uansett må ha på plass. En motivasjon kan være pisken – å være i samsvar med GDPR og andre kommende nasjonale og europeiske regelverk.
Gulroten, på den annen side, er at de som har orden i sysakene, kan få svært mye utbytte av kunstig intelligens allerede i dag – i en verden som ikke venter på oss.
