Pussig skue i stuen

Dagligstuen er skikkelig hjemmekoselig, men hjemme hos hvem?

- Stambordet til Wenche Foss er ledig, sier Long.

- Jeg tror ikke hun dukker opp i dag, repliserer Short tørt.

Til høyre ved baren, skjult bak en stumtjener og noen bokhyller, er det nemlig mulig å sitte helt uforstyrret på Dagligstuen. Men ikke alle har oppdaget dette lille bordet hvor det er blitt servert mange glass champagne i årenes løp.

- Til hemmelighetskremmeri rundt fusjoner og ansettelser må jo det bordet være perfekt, sier Short, før duoen velger et bord med bedre utsikt til livet utenfor den klassiske lobbybaren på Hotel Continental. Baren har vært et kjent møtested siden 1930-årene.

På veggene stirrer litografiskikkelser signert Edvard Munch ned på oss, og de engelske arkitektene har gjort det de kan for å skape en særdeles klassisk og dempet atmosfære som ikke støter bort dem som har levet en stund. Kontrastene til hotellets storstue, den adskillig mer støyende restauranten med cafépreget navn i den andre enden av hotellet, er signifikant.

- Hit kunne jeg tatt med bestemor. Det eneste problemet hennes ville vært å komme opp av de dype, deilige sofaene, sier Long.

- Min viltre pjokk på fire ville derimot frydet seg i sofaen - om han fikk lov å gjøre som han ville, sier Short.

Divafritt

Men det er ingen barn å spore. Man skulle nesten tro nedre aldergrense er satt til overgangsalderen. Menyen bærer heller ikke preg av å være laget for en barnebursdag.

Sultne lunsjgjester kan velge mellom seks ulike smørbrød til mellom 120 og 135 kroner og syv småretter i prisklassen 145 til 278 kroner, samt fire desserter i prisintervallet 74 til 165 kroner.

- Etter at stamgjesten Wenche Foss ble borte, tror jeg ikke det er så mange andre her med divatakter, sier Short og titter diskret på de andre gjestene.

To sunnmøringer i dress skryter av hvor mye jordisk gods de har greid å skaffe seg. På bordet ved siden av skal to damer gjøre opp fellesregningen for tekannen de nettopp har tyllet i seg. På kvinnevis finner de frem penn, papir og mynter for å betale på kronen like mye.

Det begynner å fylles opp med gjester. Et par kommer inn. Han med plastposer fra Nille. Hun med veske fra Louis Vuitton. Og en bitteliten blågråhåret gammel dame sitter alene. Hun har vært raus med leggevannet, og det ser ut som hun venter på noen.

Ikke lenge etter dukker venninnen hennes opp. De oransjefargede blomkålkrøllene har vært utsatt for enorme mengder hårlakk.

- Se, de slår ut håret, sier Short da det dukker opp to glass vin foran de pent pyntede gamle damene.

Long skratter. Selv ikke Carolas vindmaskin kunne fått håret deres til å se utslått ut.

Skrikende sult

Den sultne duoen bestemmer seg i løpet av kort tid for hva de skal spise. Det er riktignok ikke mye hjelp å få fra kelneren. Hun er høflig og serviceinnstilt og har ett øye på hver finger - i likhet med de andre ansatte på Dagligstuen, men på spørsmål om hva hun anbefaler, kvitterer hun med det ubrukelige svaret «alt er godt».

Den lengste av anmelderne går for en scampisalat med bulgur, vårløk, koriander, lime og pimientosaus. Shorts tarmtotter skriker etter noe mer mettende og bestiller en club sandwich med kylling, bacon, tomat, avocado, pommes frites og aioli.

Short griper bestikket umiddelbart etter at maten kommer på bordet 12 minutter etter bestilling.

- Schicklih gåhht, mumles det gjennom sprøstekt pommes frites dyppet i aioli.

- Dessuten var baconet saftig og kyllingen likeså, fortsetter Long etter å ha skylt munnen med en slurk Farris.

Long føler seg kjempesunn etter at den første gaffelbiten med bulgur er fortært. Bulguren er til forveksling lik couscous, men fordi en større del av kornet blir bevart, er det mer næring i bulguren enn i både couscous og ris.

- Nå håper jeg de har klart å steke scampien raskt nok, sier Long, som ikke kan fordra seige, norske sjøkreps i hummerfamilien.

- Visste du at sjøkreps over hele verden er kjent under det italienske navnet scampi, og at vi her til lands feilaktig omtaler det som tigerreker eller kongereker, spør Short.

Long bløffer og sier ja før syretesten viser seg å holde: scampiene er lune og sprø med en deilig smak av både koriander og lime. Og til Longs store glede er salaten kjemisk fri for 80-tallsklassikerne mais og agurk.

Mens Longs tallerkens andel av scampi, bulgur og frisk salat stadig minker, ser det ut til at Shorts tallerken er like full.

- Jeg tror jeg snart må gi meg, sier anmelderen og lar det ligge igjen både brød og friterte poteter skåret i staver.

Denne gangen er det Short som blir satt på prøve:

-Visste du at pommes frites opprinnelig stammer fra Belgia? spør en hevnlysten Long.

Short blir reddet av gongongen, for inn på Dagligstuen vandrer nå en mann som er kledd for klubbkveld i Holy Riders. Med en harry cap, en skinnjakke med stor logo på ryggen og en sort collegegenser med Elm Street trykket over hele brystet, sikrer han seg det siste ledige bordet. Dermed er Dagligstuens klientell-kaos komplett.

Konfekt med gaffel

Long er fortsatt sulten etter salatretten som ble servert uten brød, og trenger ikke mer enn ett sekund på å bestille sjokoladefondant. Motvillig går Short for en petit fours.

- Er det du som er så småspist, flørter kelneren høflig og plasserer fire små konfektbiter foran Short.

- Frekkas, sier Short og ser på Longs sjokoladefondant som er akkurat slik sjokoladefondanter skal være: veldig mye myk og nesten kvalmende sjokolade som flyter ut fra midten i det den dessertspisende gjesten stikker hull på den melisdryssende sjokoladedrømmen.

Nå er det Longs tur til å snakke med mat i munnen.

- Nyyydelih! Schicklih gåhht. Og jeg tipper vaniljeisen som følger med er hjemmelaget.

Short sliter fortsatt med etterdønningene av sin club sandwich og lurer på hvordan han skal gripe konfektbitene fatt. Han pirker forsiktig borti ett av sjokoladekunstverkene med gaffelen, men ingenting skjer.

- Nei, nå får det briste eller bære. Om Continental er aldri så fint spiser jeg med fingrene, sier han og sender et blikk mot karen i mc-antrekk.

Oppgjørets time er kommet og på gentlemansvis tar Short regningen på 770 kroner.

- Dette var nesten som å spise hjemme i min egen stue, men hos oss har vi aldri en så broket forsamling på besøk samtidig, oppsummerer Short og slikker sjokoladerester av fingrene.

LONG & SHORT

Dagligstuen

Lobbybaren til Hotel Continental. Tilbyr et lite antall smørbrød, småretter og sandwicher i et lunt og elegant lokale. Profesjonell og diskret service med mange kelnere på jobb. Atmosfæren står til terningkast seks, men relativt høye priser og et lite utvalg lunsjretter trekker litt ned.

Terningkast: 5

Sted: Hotel Continental

Pris lunsjretter: 120 til 278 kroner

Tid før maten kom: 12 minutter

Laster inn søk
Annonser fra Google