Fransk fornøyelse

Kulissene er imponerende og avslutningensøt. Men hovedretten vinner ingen Oscar, hos Pascal i Henrik Ibsens gate.

At Drammensveien skulle bli Oslos mest teatralske gate var det få som så for seg for 15 år siden. I dag kan konditoriet Pascal invitere til lunsj i Henrik Ibsens gate 36.

Med en viss skepsis har lunsjanmelderne kurs mot det massive, sorte inngangspartiet like ved Slottsparken på en av vårens hittil varmeste dager. Heldigvis er lokalet luftig, og vindusflatene store.

Vi har knapt satt oss ned før betjeningen er på pletten.

- Ønscher dere å beschtillé? sier en høy og mørk servitør, med den mest perfekte franske aksenten som er å oppdrive nord for Eiffeltårnet.

Vi lar blikket hoppe nedover en rikholdig meny. Her finner vi pannestekt torsk på rotfruktpuré med sautert spinat og brunet eggesmør til 175 kroner. I den andre enden av skalaen står quiche/croissant med skinke og hvit saus servert med salat og antipasti til 130 kroner.

Vi starter dagen med to Farris. Idet servitøren går, lener Long seg over bordet og nesten hvisker:

- Han er egentlig fra Grorud. Den franske aksenten inngår i Pascals grunnkurs for nye ansatte.

Short skratter.

- Uansett fungerer det godt for å sette stemningen.

Parfait

Det er allerede sen lunsj, og dressene har forlatt lokalet. Tilbake sitter grupper av eldre mennesker med mengder av tid rundt hvitkledde bord. Tripptrappstolene som står på rekke og rad innenfor inngangen står enn så lenge ubrukt.

Den antatt franske servitøren kommer smilende tilbake. Short bestiller en salviestekt svinenakke med potetpuré, tilsmakt chevre, søte tomater og ruccolasalat.

- Perfekt!, utbryter servitøren, og virker oppriktig glad over valget.

Litt mindre entusiastisk er han når Long bestiller kyllingsalat med mango-chilidressing og salte cashewnøtter, men nikker blidt før han forlater bordet.

Kort tid etter dukker en ny servitør opp for å ta bestilling, men må forlate bordet med uforrettet sak.

- Det er sjelden servitørene må slåss om kundenes gunst i norske restauranter, bemerker Long.

Svin er svin

Solen strømmer stadig gjennom vinduene, og Long begynner å føle seg som den stekte svinenakken på menyen. Short godter seg over at Longs antatt strategiske stolvalg ikke var så smart likevel.

Heldigvis kommer en oppmerksom besetning til unnsetning, og markisene rulles ned. Long puster lettet ut over at stekingen igjen overlates til kjøkkenet.

Long får servert en kyllingsalat, men uten mango-chilidressing og salte cashewnøtter. Istedet består den av biter av kyllingfilet, blandet grønn salat og oliven. Kyllingen er svært saftig, og salaten frisk og sprø. Olivenene er kjøttfulle, og deilig fri for smaken av saltlake. Dette smaker hjemmelaget salat. Sammenlignet med kyllingsalaten som står på menyen, blir det likevel litt kjedelig.

Lunsjretten med det brutale navnet er snart borte fra tallerkenen. Dommen er enkel: God smak, men svin er svin, og retten var ikke noe skuespill i fem akter.

Tid for høydepunktet og grunnen til at så mange legger lunsjpausen til Pascal.

- Her gjelder det vel å spare rom til desserten, sier Long lengselsfullt, og lar blikket vandre mot de innbydende kakene og konfektdessertene som står utstilt mot gaten.

Sjokoladeparadis

Franskmannen Pascal Dupuy åpnet sitt første konditori i Tollbugata i Oslo i 1995. Siden har han utvidet, og idag består Pascal av fem restauranter. Det er likevel fremdeles kaker og konfekt som assosieres med navnet, og det er ikke uten grunn.

- Jeg kommer aldri til å klare å bestemme meg, sukker Long, og innser at det var en dårlig idé å takke ja til å se på kakene som står utstilt.

Short gjør kort prosess, velger en Chocovanille, som består av mørk sjokolademousse med vaniljefondant.

Long velger, etter flere minutters stille argumentasjon for og mot, en Manjari, som ser ut som en sjokoladeøy. Egentlig er det mørk sjokolademousse av 64 prosent kakao fra Madagaskar med bringebærsmak fra Valldal.

Begge dessertene serveres med hjemmelaget vaniljesaus og friske bringebær.

Short har ikke et hjerte som banker fortere ved synet av praktfullt tilberedte desserter. Han har et enklere og langt mer banalt forhold til sukker.

- Kroneis til kaffen fungerer fint for meg, sier Short syrlig.

Long sitter med glassaktig blikk, fjern og uforstående til Shorts kjærlighetsløse forhold til stor dessertkunst.

- Neste gang starter jeg med desserten, sier Long, med stjerner i blikket.

Rask og hyggelig service med perfekt fransk aksent. Godt utvalg av retter som ga en helt ok lunsjopplevelse. Men det store høydepunktet er desserten.

LONG & SHORT

Terningkast: 4

Pascal

Sted: Pascal i Henrik Ibsens gate

Pris lunsjretter: 130 til 175 kroner

Tid før maten kom: 14 minutter



Laster inn søk


Annonser fra Google