I dagene og ukene etter president Vladimir Putins invasjon av Ukraina sto internasjonale selskaper i kø for å varsle sin exit fra Russland, men svært få har gjort som de sa, viser ny forskning fra St. Gallen-universitetet i Sveits som CNBC viser til.
Rapporten viser at av de totalt 2.405 datterselskapene eid av 1.404 EU- og G7-selskaper aktive i Russland da krigen brøt ut, hadde kun 9 prosent kvittet seg med minst ett russisk datterselskap innen november i fjor. Og denne trenden endret seg ifølge forskerne marginalt i løpet av fjerde kvartal.
– En «reality check»
Flere USA-baserte selskaper har forlatt Russland enn EU- og Japan-baserte, men likevel var færre enn 18 prosent av amerikanske datterselskaper med virksomhet i landet fullstendig avhendet innen utgangen av 2022, sammenlignet med en andel på 15 og 8,3 prosent for henholdsvis japanske og europeiske selskaper.
Av EU- og G7-baserte selskaper som fortsatt er igjen i Russland, er 19,5 prosent ifølge rapporten tyskeide, 12,4 prosent amerikanskeide og 7 prosent japanskeide.
«Funnene setter spørsmålstegn ved vestlige selskapers vilje til å koble seg fra økonomier deres regjeringer nå anser som geopolitiske rivaler. De er en «reality check» av narrativet om at bekymringer for nasjonal sikkerhet og geopolitikk medfører en fundamental nedbygging av globaliseringen», skriver professorene Simon Evenett og Niccolo Pisani ifølge kanalen.
Få, potensielle kjøpere
Fremstillingen av europeiske selskaper som sinker i å kutte båndene til Russland står i stil med et Barclays-notat datert 20. januar. Flere av dem har fortalt bankens europeiske konsumanalytikere at det følger en hel del utfordringer med å avhende russiske virksomheter fullt og helt.
«I tillegg til manglende klarhet i hva eiendelene der kan være verdt, er listen av potensielle kjøpere kort og listen over potensielle kjøpere som går klar av sanksjoner enda kortere», het det i notatet.
Innenfor sin sektor trakk analytikerne ifølge CNBC frem CCH, Henkel, PMI, JDE Peet’s og Carlsberg som selskapene med den største salgseksponeringen mot Russland. Av 29 selskaper de dekker har 15 erklært russisk exit, mens bare seks av dem faktisk har gjennomført det.
Noen skriver bare ned
Den London-baserte tenketanken Moral Ratings Agency (MRA), som ble etablert i kjølvannet av Ukraina- invasjonen, poengterer at noen av verdens største selskaper har annonsert sin Russland-exit ved å skrive ned aktiva – ikke selge dem.
– Mange tror at noe er tapt hvis det er skrevet ned. En nedskrivning eller avskrivning betyr bare at eieren tillegger eiendelen en lavere eller null verdi på det aktuelle tidspunktet. Dette er en papirverdi som eieren kan revidere når som helst, sier fusjons- og oppkjøpsrådgiver Mark Dixon i MRA til kanalen.
– Hvis selskaper drar bena etter seg lenge nok og ikke forlater Russland, kan verdiene skrives opp når enn verdensbildet skulle endre seg, legger han til.
